Lydbok. Godt lest av forfatteren, dialekten kler boken. Sprøtt miljø, morsom?!

Var litt nervøs... Redd for å bli skuffa etter å ha lest "Den eneste ene". Bekymringen viste seg å være fullstendig bortkastet. Den første boka jeg leste i år, blir mye sannsynlig den beste. Murstein til tross-sjeldent, sjeldent har jeg lest ut en bok fortere.

441 sider med pur leseglede fra Rogalands store sønn; Tore Renberg. Det er en stor fryd å lese denne satiriske boken om gjengen fra Hillevåg. Jeg klarte ikke legge den fra meg. Elsket nummer 1, "vi ses i morgen" også, men denne var hakket bedre. Persongalleriet er utrolig godt beskrevet og siden jeg er fra Rogaland selv, kunne jeg glede meg over å kjenne igjen stedene Tore skriver om. NYT!

Et persongalleri hinsides det meste!

I fjor ble vi kjent med Hillevågsgjengen gjennom romanen "Vi ses i morgen". En roman som traff meg midt i mellomgulvet. Og her har vi altså oppfølgeren.
Vi møter de hyperkriminelle kameratene Jan Inge og Rudi igjen. Sentralt denne gangen er det at Cecilie, kjæresten til Rudi og søsteren til Jan Inge skal ha barn. Og allerede helt i starten blir vi kjent med de to aldeles skakkjørte brødrene Rikki (16) og Ben (15). De er sønner til bror til Rudi, og vokser opp i et dysfunksjonelt hjem der far jobber svart, tjener haugevis med penger og banker ungene. Mor er manisk-depressiv og tilbringer stort sett dagene innendørs i et sort hull av et liv. Dette korte utdraget fra boka sier det meste:
"Liker du mor best når hun er manisk eller deppa?" pleide Rikki å spørre.
"Jeg liker henne ikke uansett," pleide Ben å svare.

Yngstebror Ben er den av brødrene med mest utrustning, og den som makter å holde Rikki oppreist. Etter hvert får han nok av ikke-livet hjemme og bestemmer seg for å oppsøke onkel Rudi. Han vet at onkelen er kriminell, og føler selv en sterk dragning til det livet. Med seg har han en plan om det store kuppet.

Tore Renberg skriver om de personene i samfunnet vi sjelden eller aldri har fått høre noe om. Og han skriver med en intensitet og kjærlighet til outsiderne som gjør at vi blir både betatt og besatt av dem, til tross for en livsførsel totalt fremmed for de fleste av oss. Og for et språk! For et driv! Det er grotesk, det er hjerteskjærende, det er livsbejaende, det er vilt, det er fargerikt, det er kullsort. Det er stor litteratur!

"Vi ses i morgen" og "Angrep fra alle kanter" er noe av det absolutt ypperste i nyere norsk litteratur! Løp og kjøp!

Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok

Å høre Tore Renberg lese denne boken selv var jo bare helt fantastisk! Håper han fortsetter å lese inn lydbok versjonen av bøkene sine selv. Da skal i hvert fall ikke jeg lese en eneste bok av ham mer. De skal kun nytes på øret!

En av de beste jeg har lest i år. Spennende og uforutsigbar slutt.

Andre bok i Hillevåg-triologien

Om boklanseringen

Det er en fest og rett og slett en stor begivenhet hver gang Tore Renberg kommer ut med en ny bok! Etter å ha lest første bok i det som skal bli Hillevåg-triologien (eller Texas-serien som forfatteren selv ynder å kalle den), er det skapt et avhengighetsforhold til resten av serien. Jeg må jo bare få vite hvordan det går videre med hovedpersonene i boka!

Tore Renberg (f. 1972) har tidligere utgitt bøker innenfor de fleste genre; romaner, kortprosa/essays, noveller, barnebøker, dramatikk, tegneserier og filmmanus. (Kilde: Wikipedia) At mannen også har talenter på scenen - ja, at han faktisk kan synge og det med en innlevelse selv den "beste" smørsanger kan misunne ham - fikk jeg og flere med meg erfare tidligere i høst. Jeg var en av dem som var så heldig å få tak i billetter til boklanseringsturnéen han kjørte sammen med Tønes, Lemen og Karl Ove Knausgård. Makan til sceneshow og boklansering som det vi var vitne til på Sentrum Scene den 14. oktober i år, skal man faktisk lete lenge etter! Nå var det selvsagt ikke smørsanger, men hardkokt rock av den typen som ga flashback til min egen svunne studietid i Bergen på 1980-tallet, som vi fikk fra scenen - i alle fall da Renbergs og Knaugsgårds band Lemen opptrådte.

Underveis oppsto det en slags eufori, der vi i salen opplevde absolutt alt som ble oss servert som svært, svært fantastisk! Og underveis var det vel nesten slik at vi som var til stede opplevde Hillevåg-triologiens Jan Inge - eller Jani - som Tore Renbergs hittil godt skjulte alter-ego ... Det var definitivt noe der ...

Kort om første bok i Hillevåg-triologien - "Vi ses i morgen"

(Spoiler for dem av dere som ikke har lest denne boka - hopp derfor over dette dersom du ønsker å lese første bok i serien.)

Handlingen i denne boka foregår i løpet av tre dager. Sentralt i handlingen står Hillevåg-gjengen som består av Jan Inge/Jani, Rudi og Cecilie/Chessi. Jani og Chessi er søsken, mens Rudi og Chessi er kjærester. De driver et flyttebyrå, men det er egentlig kun et skalkeskjul for deres kriminelle virksomhet, som består i å gjøre innbrudd og gjennomføre torpedoppdrag.

Parallelt følger vi den vakre barnehjemsgutten Daniel William Moi, som fordreier hodet til kristne Sandra fullstendig. Midt oppi alt dette får Hillevåg-gjengen et noe uvanlig oppdrag. De skal hjelpe alenepappaen og gjeldsslaven Pål med et lån, slik at han kan håndtere spillegjelden sin. Hillevåg-gjengen vet råd, og planlegger et fabrikert innbrudd hvor Pål skal lemlestes "litt" for å få inn forsikringspenger. At det bygger seg opp til en skikkelig katastrofe, burde ikke overraske noen - særlig ikke når vi legger til at Rudi lider av ADHD, mens vietnameseren Tong, som kommer ut av fengselet tidsnok til å være med på det hele, knapt har empati for noen ... Mens Chessi kun lever gjennom Rudi, og Jani prøver å holde kontrollen over den uregjerlige gjengen ...

"Angrep fra alle kanter"

I bok nr. 2 introduseres vi for ungguttene Rikki og Ben. De er oppvokst under særdeles vanskelige forhold, med en mor som er bipolar og som knapt kan sies å fungere, og med en far som tjener masse penger han helst ikke vil bruke - i alle fall ikke på familien sin - og som aldri er hjemme. Guttene sniffer bensin for å slippe bort fra virkeligheten.

"Frem til Ben fylte seks og Rikki syv, så folk knapt forskjell på de to sandnesungene til Melissa Dahle og Frank Martin Digervold. De var guttete og de var støyende, like av utseende, der de satt og lekte i hagen oppe på Trones. Men sommeren 2003 endret det seg. Lille Ben fikk en skarphet i øynene. Han tok ut distanse til verden, og først og fremst til broren. Når Melissa kledde på dem om morgenen, nektet han å gå i like klær som Rikki. Når de skulle spise middag, satte han seg på motsatt side av bordet for broren. Hvis Rikki gråt, lo Ben. Hvis Rikki løp, sto Ben. Han begynte å sende blikket granskende rundt seg, han begynte å se på folk som om han vurderte dem, voksent, fra topp til tå. Den han betraktet med hardest interesse, var storebroren Rikki. Det var som om han tok målene hans høyde, bredde, omkrets, dybde, og sammenlignet dem med sine egne. Det var som den lille gutten oppdro sin egen personlighet i kontrast til Rikki. Det var som om han følte seg fornærma over å ha vært så lik et annet menneske."

Hjemmet deres gror ned av skitt når moren er nedfor og ikke fungerer, og hun er knapt i stand til å ta vare på seg selv - og langt mindre av sønnene. Eldstedatteren har for lengst flyttet ut, bort fra Digervold-familiens manglende familielykke.

I bokas åpningsscene finner guttene, som har rukket å bli hhv. 15 og 16 år gamle, masse penger i huset - massevis av tusenlapper som faren må ha stukket bort. Hvor kommer de fra? Guttene bestemmer seg for å rømme hjemmefra, og hva er vel mer nærliggende enn å oppsøke Rudi, onkelen deres. Onkelen som faren tidligere kom på kant med, og som de ikke har sett på mange, mange år. Faren som tilga broren sin alt - unntatt medvirkningen i en pornofilm i sin ungdom. Akkurat dette kommer han bare ikke over.

Ben insisterer på at de skal gå til Hillevåg, og underveis begår de noen kriminelle handlinger som innbringer penger. Vel fremme på Hillevåg møter de et kaos uten sidestykke. Huset som Jan Inge, Chessi og Rudi bor i, er en illeluktende rønne. Dessuten skal Rudi snart bli far. Chessi er nemlig gravid, men uten at Rudi vet det, aner hun ikke hvem som er faren til barnet - Rudi eller Tong. Det har oppstått komplikasjoner og Chessi er innlagt på sykehus, og Rudi holder på å gå ut av sitt gode skinn, så engstelig er han for at Chessi skal dø fra ham. Man kan vel ikke akkurat si at guttene blir tatt i mot med entusiasme - inntil de viser frem alle pengene de har ranet til seg på et tivoli.

Jan Inge er forelsket i Beverly, en amerikansk kvinne av det ferme slaget og med en noe mystisk bakgrunn. Selv er han godt i stand, men han forsøker å trene for å gå ned i vekt. Han vil så gjerne ha et annet liv enn det som ble ham til del. Med den nyvunne kjærligheten i livet sitt og det faktum at søsteren venter barn, ønsker Jan Inge at de skal bestrebe seg å leve normale liv som lovlydige borgere. Innbruddsbransjen er ikke så innbringende som tidligere, fordi folk har alt de trenger og heller kjøper nye ting enn brukte av tvilsom opprinnelse. Men først skal et siste kupp gjennomføres ...

Midt oppi dette kaoset dukker altså Ben og Rikki opp, og tilbyr Hillevåg-gjengen en innbruddsplan som skal komme til å gjøre store omveltninger i livene deres ... Mens huset fylles av nye gjengmedlemmer, heriblant Daniel William Moi og andre som ikke er helt i vater, de heller ... Det bygger seg opp til en ny katastrofe.

Min vurdering av boka

Gjensynet med den dysfunksjonelle Hillevåg-gjengen og deres medspillere var så og si slik jeg hadde forestilt meg dette. I denne boka tar riktignok nok Tore Renberg spranget ut i det nesten parodiske i sine personskildringer, og dette gir nok boka mer karakter av underholdning enn virkelig dyptpløyende litteratur. Noe av dette kjenner jeg igjen fra bøkene om Jarle Klepp. Spenningsmomentene er skarpslipte, med cliff-hangere slik vi kjenner fra krim-genren. Spenningen dras dermed mer ut, og dette redder de noe lengre mellomspillene i romanen, som ellers kanskje kunne ha blitt litt langtekkelige. Humoren er også mer fremtredende i denne andre Hillevåg-boka. Riktignok slik at det tidvis kjentes uanstendig å le ... på en måte. Men like fullt: dette er en fornøyelig bok med et fornøyelig persongalleri - i all hovedsak.

Vi kommer noe dypere inn i motivene og beveggrunnene til hovedpersonene enn hva jeg husker fra "Vi ses i morgen" - særlig med tanke på hvordan de betrakter hverandre. Dermed får denne andre boka et litt dypere lag inn i det psykologiske, tross alt. Men ikke dypere enn at stereotypene begrenser det hele noe, og gjør det litt forutsigbart hvem som havner på skråplanet og hvem som ikke gjør det. Vi aner også i denne boka at det ikke bare er miljø, men også arv som blir avgjørende for hvilke muligheter man har i livet. Ikke minst hva det innebærer å ha Digervold-gener ... Det skal sterke skuldre til for å bære disse genene med en viss stil.

Mens Hillevåg-gjengen tross alt har hatt en slags moralsk kodeks å forholde seg til, er de yngre medlemmene som blir tatt opp i gjengen i bok nr. 2 langt mer hardkokte. Et viktig element skiller nemlig disse fra Jani, Chessi og Rudi: rus! Og det er vel nettopp denne forskjellen mellom generasjonene som kommer til å bli tema i den tredje boka, aner det meg ...

"Angrep fra alle kanter" bærer preg av å være boka i midten av en triologi, og den må derfor ses nettopp i denne konteksten. Jeg storkoste meg med boka, som jeg valgte å høre som lydbok - ikke minst takket være han som må være verdens beste forfatter-oppleser av egne bøker: Tore Renberg! Om denne andre boka hadde noen svakheter og skjønnhetsfeil, ble dette til fulle "reparert" gjennom forfatterens egen opplesning. Her leser han på klingende stavangersk til tross for at boka vitterlig er skrevet på bokmål, og bare dette i seg selv gjør lyttingen til en fest! Som en anmelder sa tidligere i høst: Djises, for en bok!

"Angrep fra alle kanter" når ikke helt opp til den første boka i Hillevåg-triologien, men det var vel heller ikke å forvente. Rammen for triologien er på mange måter lagt, og dermed har det nok ikke vært så enkelt å tilføye noe helt nytt og overraskende i bok nr. 2 - utover at Ben og Rikki har dukket opp. Slutten kom veldig brått og uventet på meg, og jeg tenkte "Nei - det kan ikke være slutt allerede nå!?" Dermed har jeg bare en bønn til slutt til Tore Renberg: Skynd deg å skrive den neste boka! Jeg venter i lengsel og smerte!

Djises så satans bra!

En energibombe av ei bok:):) terningkast 6 <3

Før Tore Renberg lanserte kjempesuksessen Vi ses i morgen erklærte han bråkjekt at «Alle kriminelle liker heavy metal.» Med litt hjelp fra statistikkyndige bibliotekkolleger fikk jeg torpedert den påstanden i en bloggpost jeg publiserte i fjor. Den fargerike kriminelle gjengen fra Hillevåg som Renbergs pågående trilogi handler om er imidlertid fortsatt levende opptatt av hardrock. Motörhead, Van Halen, Metallica og Europe står høyt i kurs hos Jan Inge, Rudi og Cecilie, selv om de i denne runden også beveger seg i en mer voksenpopete retning ettersom omstendighetene nå krever at de spiller Simon & Garfunkel.

Vi ses i morgen var en energibombe av en roman. En roman som sparket i alle retninger og som nullstilte alt vi trodde vi visste om Tore Renberg. Gledelig nok er oppfølgeren Angrep fra alle kanter enda et par hakk bedre. Forskjellen mellom de to bøkene er som forskjellen på Led Zeppelins debutalbum og den langt på vei fullendte oppfølgeren. Eller som utviklingen fra Motörheads Bomber til Ace of Spades, for å bruke en sammenligning som bokens mest fargerike karakterer, den fabelaktige Rudi, ville forstått. Nei, vent litt. La oss holde oss til populærkulturen og heller slå fast at forskjellen på bøkene er som forskjellen på den første og den andre Terminator-filmen. Eller kanskje som Imperiet slår tilbake vs. Star Wars. Eller som Gudfaren 2 vs eneren.

Dere skjønner vel etter hvert hvor jeg vil. Vi snakker altså om en oppfølger som skinner sterkere enn åpningen. Språket er skarpere. Persongalleriet er spisset. Stemningen er mørkere.

Les mer om boken og sjekk den dedikerte spotify-listen på bloggen min.