Bokelskere.no

Krysspress i klassisk roman i moderne drakt.

Mens Stefan Zweig skrev om «verden av i går», er dette en omfangsrik roman om vår egen tid med finanskrisen 2008 som dreiningspunkt. Selv med med dette globale utgangspunktet, preges boka av en psykologisk tilnærming.

Vi følger to personer, Zafar og fortelleren, fra deres skolegang i henholdsvis England og USA, seinere som studiekamerater i Oxford med matematikk som hovedfag, noe som kvalifiserer dem begge til å gå inn i finansverdenen. Seinere skilles deres veier når Zafar velger å studere jus ved Harvard og tar på seg oppdrag knyttet til utviklingsprosjekter i Sørøst-Asia, inkludert sitt fødeland Bangladesh. Fortelleren som har opprinnelse i Pakistan, slår seg derimot ned i London. Etter flere års atskillelse dukker plutselig Zafar opp hos sin venn i London og begynner fortellingen om hva han har opplevd i Afghanistan og hvilke tanker han ellers gjør seg om livet.

I lyset av hva vi vet
Mens tradisjonelle romaner gjerne opererer med en anonym, allvitende fortellerstemme, må fortelleren her eksponere også sitt eget liv. Dette bidrar til dynamikken i romanen som i stor grad dreier seg om hvor mye eller lite vi egentlig vet om hverandre, fordi alt nytt blir tolket i lys av det vi alt vet: Everything new is on the rim of our view, in the darkness, below the horizon, so that nothing new is visible but in the light of what we know.

Dette er en kompleks roman full av avsporinger. Som Sjeherasad i Tusen og én natt avbryter Zafar gjerne beretningen sin for å ta opp igjen tråden en annen gang. I mellomtiden får fortelleren plass til å gi oss en grundig, teknisk preget framstilling, inkludert fotnoter, av årsakene til finanskrisen. Vi får også et tilbakeblikk til 1971 da Bangladesh brøt ut av unionen med (Vest-) Pakistan. Han supplerer dessuten den muntlige fortellingen med tekst fra Zafars notatbøker. Fra Zafar tar han også de fyldige, relevante sitatene som innleder hvert kapittel.

Øst-vest brytninger
Slik jeg leser boka, er det likevel brytningene mellom vestlige og asiatiske tenke- og væremåter som etter hvert blir hovedtema. Begge hovedpersonene virker fullt assimilert i britisk-amerikansk kultur, men i forhold til kjærester, ektefeller og familie blir det likevel full krise. Zafars langvarige, men vanskelige forhold til den britiske overklassejenta Emily står sentralt i boka. Samtidig setter fortelleren et ironisk spørsmålstegn ved om det er mulig for en sørøst-asiatisk forfatter å skrive troverdig om slike temaer på engelsk for en vestlig leserkrets. Skal dette være et skjult spark til Naipaul, Rushdie og andre forfattere av indisk opprinnelse?

Rahman har satt seg høye ambisjoner med denne boka. Jeg synes han har nådd dem og skrevet en leseverdig bok som samtidig gjør en litt klokere.

"Rahman’s subject is education and the divisiveness of class, and along the way he offers us riffs on warfare, philosophy, geopolitics, and Wall Street. The novel is anchored by a character named Zafar, who, like Rahman himself, was born poor, in a rural part of Bangladesh—“a corner of that corner of the world.” Like Rahman, he was then moved to England by parents who couldn’t speak much English. Both the author and his character have a father who worked as a London bus conductor and both author and character managed—against all the expectations set by their backgrounds—to end up at Oxford University, where excellence at mathematics pushed them into lucrative careers in finance.

What the novel evokes beautifully is the transformation education can offer a person, and the sense of not-belonging that such a transformation, once achieved, might entail."

Dette er et resymé av romanen hentet fra et intervju med forfatteren Zia Haider Rahman på nettstedet guernicamag.no.