Bokelskere.no

Dette er en serie jeg har likt veldig godt. En får en gjennomgående følelse at en aldri er helt trygg i denne verdenen som nesten føles litt ridderlig med sine kongeriker, men som holder seg i fantasy sonen med karakterer som har voldsomme og overnaturlige evner. Definitivt en bok jeg kommer til å lese igjen.

Forfatter: Victoria Aveyard
Utgitt: 10. februar 2015
Forlag: Orion Books
Språk: Engelsk
Medium: Paperback

Boken tar sted i en verden der de med rødt blod er ordinære mennesker og de med sølvfarget blod er eliten med gudaktige superkrefter. Mare Barrow er en helt alminnelig jente med rødt blod som plutselig finner seg selv omringet av 'sølvere' og egne uforklarlige krefter. Verdenen hennes blir så snudd på hodet og for å skule henne fra samfunnet må hun leve på palasset sammen med kongefamilien.

Verdenen var veldig spennende å lese om selv om den var vanskelig å forstå seg på i starten. Slik jeg forstod det var det en dysopisk verden med mange fantasy elementer. Ideen med at ulike mennesker hadde utviklet ulike typer blod som gjorde dem ulik var også interessant. Det var også en bred samling med ulike egenskaper, de aller fleste fokuserte på å styre ulike elementer men noen kunne også kludre med hjerner eller andres krefter. Du ble sittende å tenke om det kan ha vært mutasjoner, eller hva annet det kan være som har gjort verden slik. Det var noen få tilbakeblikk som gav deg litt ideer om hvordan verdenen hadde vært tidligere, og det virker som om mer kommer til å bli forklart i senere bøker.

Handlingen i boken derimot gikk alt for fort. Mare gikk fort fra å være en vanlig jente til å bli en beboer på slottet. Dette ble dårlig bortforklart og skjedde for fort til at det føltes naturlig. Det var også deler av slutten som gikk alt for fort. Boken burde vært delt i to slik at forfatteren kunne brukt bedre tid til å utvikle historien for å få tidslinjen til å virke realistisk. (Mitt forslag er å dele boken på side 282.)

Det var også synd at det som står bakpå boken avslører de 100 første sidene. Det kunne heller startet med at hun bodde på slottet og gitt tilbakeblikk til før hun fant ut hun hadde krefter. Historien etter dette var derimot mindre forutsigbar og jeg klarte ikke legge fra meg boken. Hver eneste karakter hadde en egen utspekulert agenda for å hjelpe seg selv og det var en del små plot-twist gjennom hele boka. Derimot syns jeg at det aller siste som skjedde i boken var veldig utforutsigbart så dette trakk litt ned.

Alt i alt var det en bok hvor ideen var bedre enn gjennomføringen. Jeg elsket konseptet med verdenen og gleder meg til å lese videre i serien. Derimot var det så mye som lett kunne blitt gjort bedre, og det var dette som irriterte meg litt da jeg leste. Siden jeg ikke klarte å legge den fra meg var det på ingen måte en dårlig bok, men jeg har for all del lest titalls bøker jeg likte bedre.

3.5 / 5

http://boknerd.blogspot.no/2015/07/red-queen-av-victoria-aveyard.html

Jeg hadde i utgangspunktet ikke planer om å lese "Red Queen", helt til jeg kom over den på biblioteket. Den er nok en av de mest populære utgivelsene i år. Mange anmeldere har sagt at boken ikke skiller seg ut fra mengden. Det har de helt rett i. «Red Queen» mangler originalitet.

Handlingsforløpet i boken kunne like gjerne ha vært hentet fra "The Hunger Games" eller "Divergent", bare for å nevne noen. Du har det samme ondskapsfulle regimet med overfladiske mennesker som verdsetter rikdom og makt, og den samme underklassen som bor i landsbyen, under dårlige forhold. Du har den ene jenta som blir dradd inn i en verden hun ikke ønsker å være en del av. Hun besitter evner som gjør henne immun mot regimets manipulasjon. Boken har til og med en opposisjonell gruppe som planlegger revolusjon, i all hemmelighet. Sist men ikke minst så har vi det obligatoriske trekant dramaet, gentleman typen mot barndomsvenn typen, som hovedpersonen har kjent i alle år. Om du er fortrolig med dystopi sjangeren, så er jeg sikker på at disse elementene høres kjent ut for deg.

Til tross for at denne boken mangler originalitet, og plottet ikke er spesielt velutviklet, så må jeg innrømme at den er en page-turner. Det er mye action og stadig noe som skjer. Det er med andre ord en bok som man fort leser ut. Jeg hadde blandede følelser når det kom til karakterene, men stort sett så likte jeg dem. Det blir interessant å se hva som skjer videre. Jeg håper at de tingene som ikke blir godt forklart, som for eksempel krigen som foregår, får en større plass og dybde. Kanskje forfatteren også utviser litt mer originalitet i neste bok. Om du er ute etter noe originalt og ikke resirkulert, så er ikke denne romanen noe for deg. Men om du kunne tenke deg å lese en action drevet page-turner, så anbefaler jeg at du gir boken en sjanse.

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Red Queen, fordi den har fått så mange gode omtaler. Den har fått så mye "hype" i det siste, så jeg fikk en følelse av at jeg måtte lese den. Jeg endte opp med å kjøpe boken, og nå som jeg har lest den synes jeg ikke den har fortjent alt rosen den har fått til nå.

La meg starte med at jeg synes Red Queen er en bra bok. Jeg liker ideen av at de med sølv blod har overnaturlige X-men krefter. Og de med rødt blod, de er akkurat som oss, helt vanlige, uten noen krefter.
Men det er mange deler av boka som jeg rett og slett synes er litt uoriginal; jeg føler at jeg har lest om alt dette her før. Men det gjelder egentlig alle dystopibøker her om dagen. Det er ingen som kommer opp med noe originalt, det er bare den samme oppskriften som blir brukt om og om igjen. Og det legger jeg spesielt merke til i denne boka. Noen deler kunne vært rett hentet ut av The Selection (jeg mener det, jeg fikk virkelig en deja-vu følelse.) Men ellers synes jeg at Red Queen er en bok bestående av ideer fra mange andre bøker. Den kommer på en måte ikke med noe nytt og interessant.
Dessuten, synes jeg at deler av plottet var litt lett å gjette seg til. Og det som skjedde på slutten av boka, som skulle være skikkelig sjokkerende, det kom ikke som en overraskelse på meg. Jeg visste at noe slikt kom til å skje.

På begynnelsen var det ikke akkurat vanskelig å komme inn i boka. Men det var ikke så mye interessant som skjedde i løpet av de første 200 sidene, så derfor følte jeg ingen trang til å fortsette å lese. Men da jeg kom til s. 200, da bel boka plutselig mye bedre, og jeg hadde bare lyst til å sitte ned på sofaen å lese ferdig boka.

Jeg likte skrivemåten til Victoria Aveyard, men den er ikke noe spesielt; ikke noe jeg kommer til huske. Men jeg synes hun skrev på en måte som passet boka, fordi boka skal være ganske actionfylt, og scenene der hun beskriver kamper og slike ting var veldig spennende. I tillegg var det ikke så avansert engelsk å pløye seg gjennom, og det synes jeg var bra, fordi noen ganger er det fint å lese en lettlest bok.

Til slutt må jeg nevne at omslaget på Red Queen er skikkelig vakkert. Det er såpass enkelt, og passer veldig til boka. Slike omslag liker jeg, og jeg gleder meg til å se omslaget til neste bok.
Red Queen er starten på en trilogi, og jeg gleder meg til å se hvilken retning serien tar. Det virker lovende til nå, så jeg kan ikke vente med å lese neste bok!
Opprinnelig publisert på bloggen min.