Bokelskere.no

«Da han leste gjennom katalogene over byens uhyrligheter, kjente Bosch at en velkjent styrke begynte å gripe tak i ham og strømme gjennom blodårene på nytt. Han hadde bare vært tilbake på jobb i en time, og han var allerede på jakt etter en drapsmann. Det spilte ingen rolle hvor lenge siden blodet var spilt. En drapsmann var på frifot, og Bosch var på vei. Som den fortapte sønn som vente hjem, visste han at han var tilbake på rett plass nå. Han ble nok en gang døpt i den eneste sanne kirkes vann. Den blå religions kirke. Og han visste at han ville finne sin frelse hos de som for lengst var fortapt, at han ville finne den i disse nedstøvede biblene der de stilte seg på rad og rekke og det var gjenferd på hver eneste side.» Siste skanse

Harry Bosch er tilbake. Etter tre år i «villmarken» som privatdetektiv, kommer Bosch inn fra kulden og får tilbake skiltet og pistolen. Men ikke før det har kostet noen en viss politisk kapital, og heller ikke uten at noen truer med at det vil koste enda mer når Bosch, i sin iver etter å gjøre det rette, blir for overivrig og maler utenfor strekene.

Fremst av de som satser på ham, er hans gamle partner, Kizmin Rider. Tidligere medlem av trekløveret som inkluderte Boschs første partner Jerry partner. Mens Edgars karriere har stagnert på Hollywood-avdelingen, har Rider, takket være sin kløkt og politiske fingerspissfølelse, klart å få mektige venner på toppen. Nå bruker hun disse mektige vennene til å gi Bosch skiltet tilbake.

Men både Rider og den nye sjefen vet at Bosch er verdt prisen de eventuelt må betale for at han går over streken. Og Irving S. Irving, visepolitisjef og Boschs evige nemesis, er beredt til å bruke den minste av Bosch overtredelser som en stige eller pressmiddel for å ta det endelige steget opp til tronen. Slik han ser det er det bare et spørsmål om når, ikke om.

Ikke at Bosch er særlig bekymret. Han og Rider er mer opptatt av den 17 år gamle kalde saken de har fått i fanget.

Sommeren 1988 forsvant 16 år gamle Rebecca Verloren fra rommet sitt. Den første feilen de opprinnelige etterforskerne gjorde var å anta at den unge jenta hadde rømt på grunn av en eller annen grunn som foreldrene ikke villige til å si.

Det var før tenåringsjentas lik ble funnet mindre enn en halv kilometer fra huset, død. Etterforskernes andre feil var å tro at Verloren-jenta hadde begått selvmord, og dermed kastet de bort verdifull tid på å vente på rettsmedisinerens konklusjoner før de åpnet en mordetterforskning.

Den tredje feilen blir tydelig først nå: DNA-spor funnet i pistolen, peker mot at drapsmannen er en ung mann som bare var et par år eldre enn Rebecca Verloren. En ung mann med nynazistiske sympatier og forbindelser.

Enda sjefen og kollegen er overbevist om at saken bare krever få støttepilarer før den selges for enhver jury, er Bosch mindre sikker. Han tviler ikke på at DNA-sporet er viktig, men instinktet han har utviklet og skjerpet i over et kvart århundre, forteller ham at det biologiske sporet ikke forteller hele historien.

Mens Bosch og Rider går den gamle etterforskningen etter i sømmene og spenningen øker, gjør Connelly noe smart: han lar noen av karakterene spisse knivene de kommer til å bruke å dolke både venner og fiender i ryggen med.

Det er ikke noe man setter pris på før i den siste boken, «Utfor kanten» (Les anmeldelsen her), men når man gjør det kan man ikke annet enn å beundre forfatterens evne og vilje til å overraske leserne sine.

«Siste skanse» er en spenningsmettet, godt skreven roman som både overrasker og underholder. Et utsøkt håndverk av en krimroman.

Anbefales varmt!

Tittel: Siste skanse
Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Sider: 344

Terningkast: 5