Bokelskere.no

En nydelig, sterk og gripende bok om et litt uvanlig vennskap.
Boka handler om den 17 år gamle Molly som har hatt en tøff oppvekst. Hun har bodd i flere forskjellige fosterhjem. Molly møter Vivian på 91 år etter at hun må utføre en samfunnsstraff for å ha stjålet en bok fra biblioteket. Hun skal hjelpe Vivian å rydde på loftet. Der er det mange kasser med minner fra fortiden til Vivian som skal sorteres. Vivian ble som liten jente plassert på et tog i New york, og fraktet til Midtvesten. Toget med foreldreløse barn. Her havnet hun i flere fosterhjem akkurat som Molly. To stykker med samme skjebne. Det er rart å tenke på hvor alle våre skjebner fører oss. Det oppdager man i denne boken. En bok som jeg absolutt anbefaler deg å lese.

Likte godt første halvdel av boka, men etter det dabbet den av og jeg kom meg såvidt gjennom den.

Denne var vakker, viktig og rørende og til nå ukjent for meg.

Denne boken var både grusom og fin på en gang.. Det beste med den er at disse "togbarna" faktisk er en ekte historie i USA.. Virkeligheten kan jo være vanskelig å akseptere noen ganger og det syns jeg jo det er her.. Jeg hørte denne på lydbok og jeg likte absolutt fortellerstemmen, i motsetning til en annen som har skrevet på siden her.

Denne ble lest i en fei. En både rørende og trist historie.

Nydelig og trist.

Vi følger to karakterer i denne boka - Molly på 17 og ei gammal dame, Vivian, på 91. Dei treffer kvarandre då Molly får samfunnsstraff og soner timane sine ved å hjelpe Vivian å rydde på loftet. Vi følger Molly i no-tida; hennar konfliktar med fosterforeldrene, skulen og kjærasten. No-tids handlinga brytes opp av tilbakeblikk/innblikk i Vivians oppvekst, og vi oppdager at dei to vidt forskjellige karakterane har ein del til felles likevel.

Sjølv om historia er god, satt eg med ei kjensle av å ha høyrt det før. Ikkje akkurat denne historia, men noko liknande. Trøblete tenåring treffer ein karakter som tilsynelatende er hennar reine motsetning, for deretter å vise seg å ha ein del til felles likevel. Og den tøffe tenåringen er ikkje egentlig så tøff, men har satt opp ein tøff fasade, og allereie no vil eg skrive "blablablabla...." så dette er brukt opp så til dei grader i andre bøker. Likevel likte eg jo boka...så det er ikkje heilt bom sjølv om det ikkje er nytt og uforutsigbart. Det som trekker litt opp for min del, er at eg fekk lært litt om både Irland og USA, og korleis det faktisk var på denne tida - historie fortalt via fiksjon kan gå begge veger: det kan bli belærande og treigt, eller det kan tilføre boka verdi. Her er det utvilsamt sistnevnte som teller.

Eg høyrte denne på lydbok og likte ikkje så godt fortellerstemmen, dessverre ... så det er kanskje mulig at eg ville hava på ein firar om eg hadde lese boka sjølv, men det er slett ikkje sikkert. Eg likte boka, eg tok meg sjølv i å gå omveger heim frå jobb for å høyre litt ekstra, så dette er absolutt ei leseverdig bok. Ein sterk trear, altså.