Bokelskere.no

New York - Hemmeligheter er oppfølgeren til New York - Bekjennelser. I Bekjennelser fikk leseren lese fra Drews perspektiv, mens i Hemmeligheter leses det fra Kates perspektiv.

To år har gått fra første bok, og Kate og Drew dater fremdeles. Boken starter med at alt er rosenrødt og flott. Alle karakterne fra første boken er med, med noen endringer i livssituasjoner. En stor missforståelse snur hele drømmelivet på hode, og fører til at Kate og Drew går ifra hverandre. Om de finner tilbake til hverandre var den eneste grunnen til at jeg fortsatte å lese boken. Som nevnt leser vi fra Kates perspektiv i denne boken. Dessverre er dette for likt første boken,(Drews perspektiv) og jeg fikk ikke helt følelsen av å være i "Kates hode".

Om jeg kunne gitt boken to terningkast ville de første 200 sidene fått terningkast 3, mens de siste 30 sidene ville fått terningkast 4. Grunnen? Personlig likte jeg de siste 30 sidene med Drews perspektiv best.

Boken fikk meg til å trekke på smilebåndet flere ganger.
Det er en lettlest bok uten noen dyp historie eller store overraskelser.

Drew Evans er mannen som har alt. Jobben, pengene, leiligheten, nettverket og draget på damene. En ting han ikke har og som han gir uttrykk for at han heller ikke vil ha, er en kjæreste, en å dele livet med. I følge hovedpersonen er dette bortkastet tid. Så dukker Kate opp. En trenger ikke være hjernekirurg for å skjønne at det er dette boken handler om, at Drew Evens blir forelsket. Han faller hardere enn Mr Gray og Mr Big til sammen. For det er nettopp en slik "dette har jeg lest eller sett tidligere" bok. Likevel fenger boken meg LITT.

Både boken og språket er lettlest. Ingen store ting å gruble over, og du skjønner hva som vil skje før det faktisk skjer.

Den Drew er når han er forelsket er faktisk en mann jeg kunne tenke meg å falle for :)

Vi møter en meget usympatisk mann; Drew Evans har alt – han har hatt en privilegert oppvekst, han er en vellykket forretningsmann og han er en av New Yorks mest ettertraktede ungkarer. Han bruker kvinner kun til sex og har overhodet ingen intensjoner om å binde seg til noen av dem – ikke engang et møte nummer to er noengang aktuelt. Men så møter han kvinnen i sitt liv, og han blir forelsket – og hun vil selvfølgelig ikke ha ham.

Hvor skal jeg begynne? Ved sex-scenene? Ved mannsjåvinisten? Ved klisjeene? Ved slutten? Altså – dette er jo ikke bra! I kjølvannet av Ffifty Shades-suksessen (hvordan i all verden ble det en suksess?) har det kommet en rekke bøker med erotisk innhold, og en tynn, tynn historie i et forsøk på å binde det hele sammen. Dette er en slik bok. Men skulle du ha sett – den er skrevet fra mannens perspektiv, det skal visst være nærmest banebrytende. Hadde jeg bare trodd på det da… På karakteren, på beskrivelsen av Drew; som om dette er en «helt normal mann», med de stadig tilbakevendende belærende: «Husk dette kvinner: ALLE MENN TENKER PÅ SEX HELE TIDEN!» Det er jo ikke slik, boken er skrevet av en KVINNE, for pokker! Hun har egentlig bare beskrevet den stereotype, sexfikserte, mannsjåvinistiske, «jeg bruker kvinner fordi jeg ikke kan styre lystene mine»-type mannen, som jeg ikke tror et sekund er beskrivelsen av en «vanlig mann».

Jeg satt å flirte meg gjennom boka, fordi jeg ble så oppgitt over at man gir ut slik – jeg innser at noen tydeligvis liker å lese slike bøker (er det sex’en?) siden de selger bra(?), men jeg skjønner ikke hvorfor. Språket er platt og enkelt, gjentakelser til det irriterende («hun bet seg i leppen», «hun så på meg med dådyrøynene sine»), og en gjennomført forutsigbar historie. De får hverandre, nei forresten, joda, de får hverandre, nei det gjør de ikke…(så skal jeg ikke skrive hvordan det går HELT til slutt, men du kan gjette det, ikke sant?;-))
Jeg kan jo trekke fram én positiv ting ved boka da: Den var lettlest! Det enkel språket og den forutsigbare historien gjorde at jeg tross alt kunne bruke et minimum av tid for å komme meg gjennom den.

Boka fikk jeg i utgangspunktet fra forlaget fordi de utlyste en konkurranse, der den bloggeren som skrev den beste anmeldelsen vant en tur til New York. Rent prinsipielt deltar jeg ikke i slike konkurranser – det må gå under begrepet smøring. Men i ettertid innser jeg at det kunne ha vært litt morsomt, i og med min anmeldelse ikke kan gå under kategorien «positivt omtale».
Det ble også store diskusjoner rundt dette i media (Bok & Samfunn), eget innslag i Dagsnytt 18 og i bloggmiljøet. Bastion Forlag uttalte at «den beste anmeldelsen ikke nødvendigvis trengte å være en positiv omtale av boka»… Lurer på om jeg hadde vunnet tur til New York med denne, hvis jeg hadde deltatt i konkurransen?

Dette var ingenting for meg, en Fifty Shades variant bare med mann i front..