Linnéa Myhre, som blei vidgjeten som morosam sinnabloggar for nokre år sidan, har sidan hausta mange lovord for å vere åpen om sjukdomen sin i den sjølbiografiske boka Evig søndag. Boka Kjære kan langt på veg seiast å vere ein symbiose mellom Evig søndag og bloggen hennar. Men i staden for blogg-innlegg stila til lesarane sine er teksta i Kjære utforma som (stort sett) korte og underfundige brev til familie, vennar, kjendisar, representantar for diverse firma, og endåtil seg sjølv.
Her er det mykje bra. Myhre skriv godt, og har ein tiltalande form for humor. I tråd med tonen i bloggen, så er det fleire som får påskrive i passet sitt kvar skapet skal stå. Men der er også brev med meir seriøst innhald, gjerne sjølrvransakande og/eller med sjukdomen som tema. Alt i alt var det eit fint knippe med tekstar, med passe balanse mellom humor og alvor. Måtte forfattaren finne inspirasjon til, og glede ved, å halde fram med skrivinga, talentet er der.
Denne boken gir deg en god forståelse om hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse (anoreksi) over lang tid.
Linnea, jeg elsker måten din å skrive på. Favoritten min i boken var nok delen om taco.
Et av mine favorittsitater var "jeg tror ikke det er nødvendig å fortelle folk hvordan de ser ut."
Jeg må også innrømme at jeg har tenkt det samme mange ganger-det er helt unødvendig å fortelle folk hvordan de ser ut. De aller fleste har faktisk speil! ;)Jeg har lest denne og Evig søndag. elsket begge to og nå ser jeg at det er en bok til-"Hver gang du forlater meg."som kanskje kommer høsten 2016.
I tillegg har frøken Myhre begynt å poste noen blogginnlegg igjen.
Kommer det en bok til, så kommer jeg nok til å lese den.
Dette er bok nr 2 fra Linnea Myhre som jeg likte godt. Den er veldig forskjellig fra den første boka, noe som tyder på utvikling i positiv retning både med hensyn til skriving, hennes livsutvikling og i forhold til sykdommen. Hun skriver med ironisk og sarkastisk humor - til seg selv og andres holdninger.
Så ærlig og så herlig skrevet! Humor og alvor flettet sammen.
Slukte boka og ville ikke at den skulle ta slutt.
Hun skriver godt. Alle brevene gir mening i mylderet av tanker. Vel verdt å lese. Ble spesielt berørt av brevet til faren, det vet jeg stemmer godt med opplevelser andre ar hatt. Vi trenger stemmer som dette. Fint å se oss selv utenfra.
Hei.
Jeg har skrevet en omtale på bokmerker.org hvis noen er interessert.
http://bokmerker.org/det-kommer-til-a-ordne-seg-for-dere/
mvh. Linda
Dei fleste har fått med seg kven Linnea Myhre er. Sinnablogger, deltakar på skal vi danse, og forfattar. I bøkene fortel ho ærlig om sitt liv.
I boka Kjære har Linnea Myhre skrive brev mellom anna til venner, foreldre, matprodusentar og redaktørar. I desse breva fortel ho om sitt liv, sin kamp mot spiseforstyrrelsen, korleis det er å vera ung idag med krav frå alle kantar om korleis ein bør vera og sjå ut. Boka er variert, lettlest og spesiell. Det er både humoristisk og sårt. Me får forståing for kor vanskeleg ho har hatt det, men ho viser og at ho er på veg ut av problema og har starta ein ny fase i livet. Det siste brevet som er skrive til kjærasten Sondre Lerche er kanskje det finaste av alle.
Lyst å lese …
Ei humoristisk bok?
Ei bok i brevform?
Ei ærlig bok?
Kjære av Linnéa Myhre er ei ærlig, men humoristisk bok, kanskje litt mørk humor da, men underholdende fordi om. Boka er skrevet i brevform, med brev til forskjellige folk, noen ømme og nære, andre rett og slett bare sære. Jeg svelget boka i noen få jafs og syns absolutt den er verdt å lese!
Jeg visste lite om Linnea Myhre før jeg så henne i "Skal vi danse". Jeg visste selvfølgelig at hun var "Sinnabloggeren" og at hun hadde slitt med depresjoner, men at hun hadde hatt det så vanskelig, det visste jeg ikke. Noen synes kanskje språket i boka er dårlig, at det er en skrivefeil her og der, men for meg er det ubetydelig i en slik bok som dette. Den er skrevet i brevform, og for meg blir det mer ekte når ikke alt er 100% feilfritt. Det er uansett ikke det som er viktig - det er tankene hennes, og den til tider morsomme humoren som er viktig. Hun skriver brev til sine kjente og kjære, fylt av følelser og en del vonde tanker. Så er det plutselig et brev til en produsent, hvor hun "sutrer" om et eller annet, i noe som for meg fremstår som både saklig og morsomt på samme tid. Jeg synes dette var en utrolig fin bok, den er trist, sår, morsom og personlig. En bok du lett kan lese på en kveld, men som jeg anbefaler å bruke et par dager ekstra på, bare for å nyte den litt lenger :) Jeg ble litt glad i Linnea jeg, etter å ha lest denne boken :)