Bokelskere.no

Jeg pleier å like bøkene til Nygårdshaug, men dette synst jeg var noe sludder. Det var vanskelig å følge dialogen, da flere personer så ut til å snakke i en og samme setning. Det er mulig dette ble gjort for å skape mer realistiske samtaler, men det fungerte ikke etter min mening. Til slutt gadd jeg ikke prøve å følge med på hvem som sa hva.

Eg kom over denne boka heilt tilfeldig, men det er eg glad for at eg gjorde. Boka er på mange måtar litt mystisk, men den er full av skjarm. Boka er det eg berre kan beskrive som finurleg og morosam.

Hovudpersonen, Melkior Mussenden (byens urmaker) og ein nykomar i byen - nøkkelmakeren funderer mykje på dette med tid gjennom heile boka og stiller mange filosofiske spørsmål om fortid, notid og framtid. Handlinga foregår i ein landsby som tilsynelatande befinn seg i ein annan tidsalder, men som i verklegheita berre har stått i mot moderne teknologisk utvikling.

Som sagt: finurleg og morosam lesestoff!

Et gledelig gjensyn på alle måter.

Tynne bøker er som regel lettleste, men ikke i dette tilfellet. Brukte noen ekstra dager på å lese ferdig denne. Les hvorfor!

Gert Nygårdshaug er en forfatter som jeg ikke har lest noe av tidligere, men det er en forfatter jeg har hørt mye om. Jeg har hans mest kjente bok Mengele Zoo stående ulest i hylla. Hvorfor jeg ikke har lest den ennå, må du ikke spørre meg om. En dag skal den leses. Jeg aner ikke når. Sånn er det å være en bokelsker. Man drukner i bøker, men vet ikke alltid hvilken bok man skal lese og ofte blir alt et tilfeldig valg. Men nok om det. Jeg har som sagt ikke lest noe av Nygårdshaug før så det var helt sikkert på høy tid for av og til føles det ut som jeg er den eneste her til lands som ikke har lest noe av ham ennå. Nå er jeg ikke lenger en av dem. Og mitt første "møte" med Nygårdshaug ble dessverre en gigantisk skuffelse!

I boka Nøkkelmakeren møter vi Melkior Mussenden som er gift med Mathilde. De bor i en landsby der alle kjenner hverandre og alle har sine faste rutiner. Melkior er førtidspensjonist. Han var tidligere urmaker, men han setter den hobbyen fortsatt høyt hjemme. Steller med sine klokker og styrer med sitt. En kveld han gjør sine vante rutiner, blir han satt ut av prikking og en slags indre uro. Noe han ikke har opplevd før og skjønner ikke hva det kommer av, og han er besatt av tanken på hva som er forkskjell på det å være innenfor og utenfor tiden. Han er veldig filosofisk av seg og tenker ofte på det med tiden. Men han vet ikke hva prikkingen i kroppen kommer av og det kommer og går av seg selv, og etter hvert begynner han å innbille seg ting. Har det også noe med tiden å gjøre? En dag kommer det en fremmed kar til landsbyen. Den mannen går gjennom kornåkrene i landsbyen og virker litt lost. Han kommer til landsbyen for å starte sin egen bedrift. Han er nøkkelmaker og har tenkt å skaffe sitt eget lokale. Men hvorfor virker mannen så hemmelighetsfull når han først kommer til landsbyen? Er det noen grunn til det?

Høres ut som en spesiell bok dette, ikke sant? Det var det også, på mange måter. Jeg liker spesielle bøker. Spesielle bøker som skiller seg ut litt, men dessverre ble ikke denne en av favorittene mine. Jeg irriterte meg grønn over boka av mange grunner. Det første er fortellermåten. Jeg hatet fortellermåten. Den føltes mer "opprammsende" enn "fortellende". Savnet litt mer "direkte tale" eller hvordan jeg skal kalle det istedet for at ting er "oppsummert". Og forfatteren var meget sparsommelig på avsnittene. Savnet også mer liv i karakterene. Oppfattet de fleste som veldig flate, som pappfigurer selv når de forsøkte å være litt humoristiske, men denne boka hadde dessverre ikke min type humor og jeg opplevde innholdet som veldig stivt og tørt. Boka kunne ha blitt lest ganske fort, men det gikk litt tregere enn forventet fordi innholdet fenget ikke noe særlig og da går lesingen gjerne tregere.

Jeg prøvde mange ganger underveis å like boka, men klarte det bare ikke og var vel bare lettet over å bli ferdig med Nøkkelmakeren og lese i en annen bok istedet. Trist når det er sånn, men slikt skjer. Det er ikke første gang. Man kan ikke like alle bøkene man leser. Det er ikke menneskelig. Heller ikke meningen å virke så brutal, men jeg er bare ærlig, som vanlig. Denne boka var slett ikke noe for meg.

Kanskje den første skuffelsen jeg har hatt med en Gert Nygårdshaug bok. Selv om deler av boka og kanskje helst personskildringene er fornøyelige, blir dette alt for tynt og mer en serie med usammenhengende refleksjoner. Les heller hva som helst annet fra hans forfatterskap.