Sookie og Earle har akkurat giftet bort den siste datteren, og Sookie har endelig huset for seg selv, mens Earle er på jobb. Det eneste skåret i gleden, er moren, Leonore. Hun er en meget dominerende og krevende kvinne, som finner på de rareste ting. Sookie må rydde opp, og nervene hennes er alltid på høykant i nærheten av moren. All posten moren får, kommer til Sookie, så hun kan prøve å holde en viss orden på tv-shop-bestillinger, og alt mulig annet. Da Sookie får et rekommandert brev, adressert til moren, får hun et sjokk som får henne til å besvime. Ingenting er som Sookie har trodd - alt blir snudd på hodet i løpet av få minutter!
Jakten på morens hemmelighet fører Sookie fra Alabama til Wisconsin, og til den fantastiske Fritzi og familiens bensinstasjon.
Boka fenger fra første side, og minner om stemningene fra "Stekte grønne tomater" og "CeeCee Honeycutts reddende engler".
Dette er en bok full av handlingstvister, eventyr og familiehemmeligheter. Og for en fryd å lese. Boken er lettlest, sarkastisk og fengende. Flere ganger lo jeg høyt og andre ganger gråt jeg noen tårer. Aller mest koste jeg meg.For fullstendig anmeldelse, se: edgeofaword; siste stopp på jentenes bensinstasjon
Uff da. Stekte grønne tomater var en bedårende historie, både som bok og som film, så denne boka av samme forfatter hadde jeg store forventninger til. De ble gjort grundig til skamme.
Her følger vi to familier med svært ulik bakgrunn, som skjebnen har ført sammen via kronglete omveier. Selve hendelsesforløpet er spennende nok, men persongalleriet blir en samling klisjeer og karikaturer, og fortellemåten minner om en flink skolestil fra sekstitallet. Stor skuffelse!