Viser 1 til 5 av 5 omtaler
Handlingen foregår på et mentalsykehus. Pasientene er skjøre og påvirkelige.
Det skjer en rekke urovekkende hendelser og noen dødsfall - og frykten sprer seg blant både de ansatte og innlagte.
Les hele omtalen her
Hærlig spennanes og ferdiglest på to kvelda, anbefales! :D
Grøssende galskap
Litt oppklarende fakta først: Mo Hayder har skrevet seks bøker om etterforsker Jack Caffery.
I de fire siste av disse bøkene (inkl Dukkene) er også politidykkeren Flea Marley en sentral karakter - og denne serien på disse fire bøkene blir kalt "The Walking Man series".
Grunnen til at jeg kommer med disse opplysningene først er at denne serien har en egen krimfortelling i hver bok. Men den inneholder i tillegg utviklingen av forholdet mellom Caffery og Marley, som også inneholder en uoppklart sak som hele tiden setter forholdet deres på prøve.
Derfor nevner jeg ikke noe om forholdet/saken mellom Caffery og Marley, siden det vil kunne ødelegge for de som har lyst til å lese hele serien fra starten.
Hovedplotet i "Dukkene" finner sted på Beechway mentalsykehus for kriminelle fanger. Og det er litt av et persongalleri Hayder presenterer for oss. Vi blir kjent med noen sprøyte gale forbrytere. Vi møter røffe pleiere med sær humor i en vanskelig arbeidshverdag, der flere av de ansatte er sykmeldt pga uforståelige hendelser. Noe som også skaker opp klientene. I tillegg møter vi en del personer på utsiden av denne institusjonen som heller ikke virker helt gode. Mo Hayder tar oss inn i denne historien på en varsom og sakte måte. Vi blir ikke overlesset med grøss og galskap. Det kommer snikende - noe som kan være mye mer virkningsfullt når det gjøres på en slik elegant måte som i denne boken. Spenningen kommer krypende hele veien, og mye av det du tror blir forandret underveis. Mot slutten økes tempoet og spenningsskruen strammes til - mot en overraskende løsning (må imidlertid skyte inn her at jeg hadde en sterk mistanke mot vedkommende :-).
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok
Vi møter igjen Jack Caffery og Flea Marley, 18 måneder etter at vi forlot dem i forrige bok. Den forsvunne Misty Kitson er fortsatt ikke funnet, og bare Flea og Jack vet sannheten om hva som har skjedd med henne, men kan ikke dele den med noen.
Samtidig opplever pasienter og ansatte på Beechway mentalsykehus urovekkende hendelser. Pasientene blir reddere og personalet melder seg syke. AJ LeGrande tar kontakt med Jack Caffery i et forsøk på å komme til bunn i hva som egentlig skjer under strømbruddene – for det kan vel ikke virkelig være gjenferdet etter en kvinnelig dverg som setter seg på brystkassa til beboerne om natten?
Mo Hayder har vært en av mine favorittforfattere fra første bok og det gjør hun fortsatt. Til tross for at jeg denne gangen avslørte gjerningspersonen så altfor tidlig, og på en måte som jeg synes var veldig klønete fra forfatterens side – en litt for åpenbar «planting av hint til leseren» til at jeg klarte å overse den, er det «noe» med bøkene til Hayder som jeg fengsles fullstendig av…
Mo Hayder skriver utrolig spennende, krypende ekkelt (hvem sa at Jo Nesbø var makaber i sine bøker?), denne gangen til tider veldig skummelt (én kveld skrudde jeg ikke engang av nattbordslampa!) og drivende godt om Jack og Flea som vi har lært å kjenne fra tidligere bøker. Og det er også disse tidligere bøkene, og historikken de to imellom som gir denne boka en ekstra dimensjon av «må lese videre». Jeg kan ikke si så mye om hva dette er, for da røper jeg slutten på forrige bok og det liker jeg ikke – men Jack vet noe som Flea har gjort, som Flea ikke vet at Jack vet (phu) – og Jack lurer på hvordan de sammen skal kunne få dette problemet ut av verden.
Karins Slaughter (en forfatter jeg også er veldig glad i) skriver på omslaget av denne boken: «Hayder har en unik evne til å sjokkere og overraske sine lesere». Og det må jeg bare si meg enig i – jeg elsker alle bøkene hennes!
Les flere bokanmeldelser på ritaleser.com
Sist sett
