Bokelskere.no

Det er lenge siden sist jeg leste noe av Grisham, så det var godt å komme "hjem" til hans verden igjen.
Denne boka ble ikke en favoritt, da jeg synes historien blir tung og til tider vanskelig å henge med i, men jeg synes både beskrivelser, språk og personer er både gode og troverdige. Terningkast 4.

Effektiv røverhistorie
(Link til omtale på bloggen min som jeg startet opp et drøyt halvår før jeg oppdaget Bokelskere, derfor legger jeg ut et knippe av de tidligste bokomtalene.)

«Jeg har en mistanke om at FBI vil overvåke meg i noen tid, minst frem til den dagen Quinn Rucker blir dømt og satt inn. Sannheten er at jeg ikke kan tillate meg å stole på noen, hverken […] Den føderale marshaltjenesten eller FBI. Det er mange skygger i bakgrunnen, for ikke å snakke om bandittene.» Svindleren

I 1979 drepte en leiemorder hyret av en mektig narkolanger dommer John Wood, en føderal dommer i Texas. Richardo Daronco, en annen føderal dommer, ble skutt og drept i 1988 av faren til en kvinne som hadde tapt et søksmål i dommerens rettssal. Året etter, i desember 1989, eksploderte en brevbombe og tok livet av dommer Robert Smith Vance. Tjueto år senere, ble dommer John Roll et tilfeldig offer da en bevæpnet desperado åpnet ild under et politisk arrangement holdt av Demokraten Gabriell Giffords, i Arizona.

Den femte praktiserende føderale dommeren som mistet livet, var Raymond Fawcetts, og ble skutt sammen med elskerinnen sin på hytta i det landlige Virginia. Bortsett fra morderen, er det én mann som kjenner både identiteten til drapsmannen og motivet, og han er villig til å snakke.

Mannen heter Malcolm Bannister, er førtitre år og har sonet halvparten av en ti år lang dom for diverse små overtredelser og en stor forbrytelse: hvitvasking. Som de fleste andre som sitter i fengsel, bedyrer Bannister sin uskyld. Men i motsetning til de fleste andre på det føderale fengselet Maryland der han sitter, legger han ikke skylden på manglende juridisk hjelp; han klandrer seg selv for å ha vært for naiv og ærgjerrig, og mer enn noe annet- for å ha stolt på klienten sin; en mann som var villig til å selge både ham og moren sin til FBI.

At Bannister har akseptert sin skjebne er ikke det eneste som gjør soningen utholdelig; det faktum at fengselet nærmest likner på en feriekoloni, spiller også en viss rolle. Her er det ingen murer, ingen piggtråd og ingen vakttårn der væpnede vakter klør etter å plaffe ned fangene. Faktisk kan den som er fristet nok spasere ut. En og annen har gjort det, men de fleste vet hvor heldige de er og oppfører seg deretter. Inkludert Bannister, som- utover å yte juridisk hjelp til medfangene- styrer fengselsbiblioteket.

Bruddet på rutinen kommer når Bannister hører om drapet på Raymond Fawcett. Han vet at FBI står uten spor. Han vet at medieoppmerksomheten som omringer saken, er med på å øke presset på de føderale agentene om å ta gjerningsmannen fort. Og han vet at det gjør dem desperate etter å høre hva han, enda han sikkert høres ut som en av skrullene som ringer tipstelefonen, har å si.

Men Bannister er ikke villig til å snakke uten å få det han vil; sin frihet. Og dusørpengene. Både FBI-agentene som kommer til fengselet for å snakke med ham og deres leder er skeptiske til påstandene hans. Likevel, stående med ryggen mot moren blir det raskt klart at de ikke har noe annet valg enn å Bannister det han vil mot navnet på gjerningsmannen: Quinn Rucker. En medfange og narkolanger som stakk fra fengselet og som fortsatt er ettersøkt.

Rucker blir oppsporet, fanget, avhørt og tilstår til slutt. Bannister får ikke bare friheten sin og litt over hundre tusen dollar som en takk, han får også en plastisk operasjon, en ny identitet og en ny fremtid av Onkel Sam. Men like før både Bannister, statsadvokaten og FBI ser ut til å være seierrike og på vei mot solnedgangen, avslører en avlytting at Rucker og hans medarbeidere, hans nærmeste familie, vet hvor Bannister er. FBI er sikker på at det finnes en lekkasje, men hvor?

Så brister demningen når en kvinne spaserer inn i kontoret til Ruckers advokat og levere uomtvistelig dokumentasjon som gir Rucker alibi.

«Svindleren» er ikke en av Grisham mest spennende bøker. Den tar sin tid med å komme i gang, har et midtparti som til tider er litt for tregt og motstanden er ikke så oppfinnsom som man skulle ønske. Men den som liker Grisham vil få mye av det som har gjort forfatteren til en favoritt: en sympatisk helt med stålblikk på gullgryta i enden av regnbuen, karakterer med dunkle motiver, en spennende vri og en heseblesende slutt.

Anbefales.