Jeg har veldig sans for Myskjas tilnærming til mat. Han har skrevet om sine erfaringer som lege og møter med mennesker og mat i alle varianter, og advarer mot ensidige og strenge kostholdsdietter og råd. Han skisserer hva som er sunn mat, og mener det beste er å spise mer av det som er bra, heller enn å fokusere på det man ikke skal ha. Bra mat kan være individuelt, tidsbetinger, genetisk betinger, geografisk betinget, men det finnes noen generelt gode råd for oss nordmenn: Mye grønnsaker og plantebasert, proteiner og fett må vi også ha (sunt fett, sunn protein), sakte karbohydrater med mer.. Dess renere maten er , dess bedre. Mat er så mye, han skriver også om mat og vekt, hva som gjør at folk sliter med vekta og legger på seg, og skisserer noen øvelser og hva man kan gjøre for å få trivselsvekt. Mat er følelser, mat er så mye. I dag er folk særdeles interessert i kost og ernæring, og denne boka er et hvileskjær i en jungel hvor så mange stemmer kakler i kor om hva som er sunt og ikke. Jeg har vært opptatt av helse og kost så lenge jeg kan huske, men har blitt temmelig forvirret selv om hvor mye motstridende som har kommet frem de siste årene. Da er det godt å lese om den klokskapen Myskja viser oss, at det blant annet handler om å lytte til kroppens egne instinkter om hva vi trenger, at mat og helse er så mye mer enn styre unna alt som er usunt, med mer..