Bokelskere.no

Syntes det var vanskelig å komme i gang og vurderte å legge den fra meg, men så fortsatte jeg og syntes den tok seg opp. Piper Kerman er et godt menneske. Tolerant og varm overfor alle de spesielle personlighetene som hun må ha møtt under soningen.

Denne boka hadde jeg gleda meg lenge til! Den er jo mest kjent på grunn av tv-serien Orange is the new black, en serie jeg er stor fan av. Derfor gledet jeg meg også til å lese hva "den faktiske" historien er.
Til dere som forventer at alt som er i serien er i boka - det er det ikke. Serien er fiksjon. Boka er en personlig beretning om livet i fengsel.

Siden jeg har sett serien, følte jeg allerede før jeg begynte på boka at jeg kjente hovedpersonen i boka - Piper. Likevel ble jeg også kjent med henne på nytt. Chapman har et språk og en måte å fortelle på som gjør at ellers vanlige og platte hendelser blir spennende. Hun har en humor og en troverdighet i språket som drar meg inn i verdenen til kvinnene i fengsel. Kerman lar oss bli kjent med personene i historien, men ikke nok til at jeg klarer å knytte meg til de på samme måte. Likevel får vi sympati med de andre kvinnene i deres hverdag.

Dette er fortellingen om "a white girl" som føler seg på feil sted, som også går igjen i historien. Hun gir oss innblikk i det byråkratiske systemet, og om hva straff egentlig gjør - fungerer den?
Anbefaler boka på det varmeste til deg som liker å lese personlige beretninger med et lettlest og humoristisk språk. Men ikke forvent samme type humor som i serien.

Har du sett serien kommer man nok til å bli litt overasket når man leser denne. Boken legger vel fundamentet for serien, men det er store forskjeller. Derfor vil jeg anbefale en fan og faktisk lese boken og ikke bare se tv-serien siden de er så totalt forskjellige på en fin måte :) man blir liksom enda mer glad i piper og får et større bilde av omstendighetene.

Piper skildrer innsiden av et amerikansk fengsel på en vakker måte, og det skulle man ikke tro var mulig. De ytre omstendighetene er overhodet ikke vakre, og jeg overraskes litt over at det fremdeles er så ille i amerikanske fengsler. Men det Kerman legger vekt på, er kvinnene: solidariteten, vennskapene og fiendeskapet. Hvordan de står sammen for å komme seg gjennom sine dommer. Og hvor sterke vennskap som kan utvikle seg under slike unaturlige omgivelser.

En fin historie om en kvinne som soner dommen sin, og kommer ut igjen i samfunnet til jobb, familie og kjæreste. Men hva med alle de andre kvinnene? De som ikke har noe liv og nettverk på utsiden – det er disse kvinnene som sitter igjen i hodet etter at siste side er lest.

Morsom, trist, og ekte historie fra en kvinnes perspektiv et år bak murene. Denne boka går lett inn på topp ti av bøker jeg har lest. Mest fordi Kerman skriver på en humoristisk, samtidig ekte måte. Og jeg måtte tørke tårene flere ganger. Gi blaffen i å se serien, boka er nemlig tusen ganger bedre!

En sterk firer. Jeg har bare hørt hypen rundt Netflix-serien, og trodde kanskje dette skulle være mer "gøyt". Det er, naturlig nok, veldig "amerika-sentrisk" (er det et ord?), noe som gjør at den kanskje ikke resonnerer like mye hos meg som den kunne gjort. Men det er en fin, ærlig og tildels tankevekkende bok. Jeg får veldig lyst til å se serien, og er spent på om de har klart å beholde noe av dybden Piper innimellom bringer til teksten, eller om det er reinspikka underholdning.