Elsker disse bøkene! Ble en del parallellhandlinger å holde styr på i denne, og det er jo ganske krevende for et uoppmerksomt surrehue som meg. Men personene er så levende for meg at jeg hang med i svingene likevel.
Eeeendelig ferdig med del tre av Gentleman Bastard-serien. Det tok tid. Etter planen kommer det fire bøker til, og den neste kommer sannsynligvis i midten av 2015. I hvert fall dersom man skal stole på Tumblr-kontoen til forfatter Scott Lynch. Personlig synes jeg den første boken om Locke Lamora & De veloppdragne kjøterne var et forfriskende stykke fantasy. Debuten føltes som om Redford/Newman-klassikeren "The Sting" var plassert i et klassisk middelaldersk fantasylandskap. Humor, snert og fenomenalt skarp dialog gjorde den til en forrykende leseopplevelse. Bok nummer to, "Red Seas Under Red Skies", var et stykke unna kvaliteten til debuten. Den endte opp som et mer tradisjonelt sjørøverdrama og var en liten skuffelse.
Den tredje, og foreløpig siste, boken i serien er delt mellom gjengens teaterbravader i ungdommen og politiske eskapader i voksen alder. Det tar tid før det slår gnister, men når det først tar fyr sånn halvveis ut i de 650 sidene er den vanskelig å legge fra seg. Å bruke Locke Lamora og kompisen Jean som politiske rådgivere i det som må være den råeste valgkampen jeg har lest om noensinne er genialt. Alle verdens spinndoktre vil ha noe å lære her. Som Locke selv sier det: "When the sky's falling, I take shelter under bullshit".
Boken gir oss også det første virkelige møtet med Sabetha, Lockes store kjærlighet. Forholdet mellom de to bidrar til å dra forviklingsnivået til uante høyder.
Er du på utkikk etter å gi deg i kast med en ny fantasy-serie mens du venter på flere bøker i Game of Thrones-serien kommer du til å kose deg med denne. Men aller først bør du selvsagt lese Joe Abercrombies bøker.
Og til slutt et lite hjertesukk: Er redigering forbudt i fantasy-sjangeren? 650 sider er minst 200 for mange. Første halvdel av boken er treg og hadde hatt svært godt av en strengere redaktør.