Bokelskere.no

Dette er intet mindre enn en bestselgende fabel fra Sør-Korea. Vi møter høna Sprout, som har oppkalt seg selv etter «the sprouts», altså spirene, på treet hun kan se gjennom den lille glippa fra der hun sitter i hønsehuset dag inn og dag ut mens hun legger egg. Hun har bare et ønske: å få klekke et av eggene sine. I steden ruller eggene ut av rekkevidde for henne så fort hun legger dem. Hun har aldri fått lov til å ha noe med eggene sine å gjøre – de går rett i kurven og ut av livet hennes. Men nå er det nok. Hun har sett at høner som slutter å legge egg blir tatt ut av hønsehuset. Kan det være mulig at de får lov til å bo i låven sammen med de andre dyrene?

Sprout slutter å spise. Hun blir svakere og svakere til bonden ikke har bruk for henne lenger. Hun mister bevisstheten, men våkner igjen i en haug av lik. En and oppmuntrer henne til å komme seg i sikkerhet, så ikke røyskatten får tak i henne. Men dyrene på bondegården er ikke så imøtekommende som hun trodde de skulle være. Hun er en outsider – et utskudd som hører hjemme i hønsehuset. Det er bare ei høne som får bo på loven, og det er den med de store flotte fjærene. Den som legger egg som skal klekkes. Sprout jages på dør. Røyskatten er fortsatt der ute et sted og bare venter på å få sette tennene i et uforsiktig fjærkre, og etter å ha hørt noen voldsomme skrik i natten oppdager Sprout et ensomt egg.

Boka var nydelig til å begynne med – en fortelling om ei høne som ser seg lei av å være en del av et maskineri. Hun gjør et opprør på sin egen lille måte – alt hun ønsker er å få et barn, men hver dag ruller eggene ut av livet hennes for alltid. Hun tar et valg og bestemmer seg for å følge drømmen sin. Hun lar seg ikke knekke av redselen for røyskatten der ute, eller av å bli frosset ut av de andre dyrene. Selv ikke den nedlatende holdningen til den flotte høna knekker henne. Nei, hun fortsetter.

Men etterhvert som handlingen utspilte seg og særlig etter de siste sidene var lest, satt jeg igjen med en litt ugrei følelse av det den første moralen ble litt erstattet av en annen mer kontroversiell.

SPOILERE FØLGER I ET FORSØK PÅ Å FORKLARE, SCROLL GJERNE FORBI!

Etter at Sprout egget klekker, og det viser seg at det er en andunge som skjuler seg der inne, forvandles prioriteringene til Sprout ganske drastisk. Altså… Ikke misforstå. Jeg vet at livet forandres totalt når man får barn. Det er ikke det som er problemet. Det står stor respekt av alt det Sprout gjør for sitt adoptivbarn, hun er fryktløs og årvåken, og hun lar seg ikke knekke av at hun nok en gang er litt rar (hva slags verpehøne er det som adopterer en and, liksom?) Sprout er den beste moren noen kan be om.

MEN…Tittelen klinger litt rart i mitt hode. Drømmen hennes er slik det fremstår i første halvdel er å få barn. Tittelen får først mening nærmere slutten, når hun begår et slags selvmord etter at barnet hennes forlater henne. Hva er hensikten med dette, egentlig? Hvorfor ble livet hennes verdiløst da barnet «forlot redet»? Joda, man kan argumentere for at hun ved å gjøre det hun gjorde ofret seg selv til en annen mor som trengte det for å redde sine små (jepp, røyskatten er ikke bare ond). Men hun ville aldri ha gjort det før barnet forlot redet. Jeg får en litt vond smak i munnen, det høres litt ut som om en mors liv ikke har noe verdi i seg selv, bare som middel og som veileder for barnet.

Moralen i begynnelsen er en som handler om å følge drømmene dine; å trosse de «bur» som både du selv og samfunn bygger rundt deg og å gi blaffen i forventninger om hva som sømmer seg. På siste side har det dukket opp en til, at en mors liv er verdiløst når barnet slutter å være barn. Tittelen spiller på denne delen av fortellingen, og det foreslår at det er denne delen som anses som den viktigste.

SPOILERE SLUTT!

Den koreanske originaltittelen har en litt annen ordlyd enn den har fått på engelsk, og kan oversettes til noe sånt som «Høna som rømte fra gården». Den er også i tråd med tittelen den populære animasjonsfilmen har fått: Leafy, A Hen Into The Wild. Det klinger langt bedre for meg enn det de har gjort på engelsk. Ved å spesifisere hvilken drøm det er snakk om på denne måten, flyttes tyngdepunktet fra den delen av fortellingen jeg virkelig likte, til den delen hvis mulige tolkning er en jeg ikke helt klarer å stille meg bak og hylle. Originaltittelen er nøytral med tanke på hvilket budskap man skal ta med seg, den engelske tittelen er ikke det.

Det jeg derimot kan hylle er de fine illustrasjonene til japanske Nomoco:

Denne anmeldelsen ble først publiset på bloggen min.