Animal, fortelleren, ble født like før et enormt gassutslipp fra en kjemikaliefabrikk, som drepte tusenvis av innbyggerne i byen Kaufpur. Blant de døde var også Animals foreldre, og Animal vokser opp på barnehjem. Etter en tid blir ryggen hans skjev og han må gå på fire, og får derfor navnet Animal.
"I used to be human once. So I’m told. I don’t remember it myself, but people who knew me when I was small say I walked on two feet just like a human being…"
Animals skjebne ligner manges i Kaufpur. Innbyggerne luftveisproblemer, misdannelser og andre store plager, alt resultater av gassutslippene. Romanen bygger på en virkelig hendelse i byen Bhopal, hvor det anslåtte tallet av døde etter katastrofen kan være opp til 22.000 når man regner med langtidsskadene av forgiftet luft og drikkevann.
Animal forteller sin historie til en journalist (Jarnalis) på lydbånd, og språket er en blanding av slang, misforståtte ord, hindi, fransk og engelsk.
"I’ll say this Jarnalis should not be allowed to tell my story. Comes here strutting like some sisterfuck movie star. What? Does he think he’s the first outsider ever to visit this fucking city? (…) Well bollocks to that. Tell mister cunt big shot that this is mye movie he’s in and in my movie there is only one star and it’s me."
Animal er ingen engel, og han forteller om sin verden som han ser den, uten omsvøp, men med advarsler: "Eyes*, if your a woman I ask you not to leave me now, in this world my best people have always been women, such as Jara, Ma Franci, Nisha. If you’re a man it doesen’n matter, you’re a dirty fucker anyway."
Animal er svært knyttet til Nisha, som hentet ham inn fra et liv på gata, og Zafar, som leder kampen mot det amerikanske selskapet som eide kjemikaliefabrikken. Selskapet har ikke betalt ofrene kompensasjon. Hvordan kompenserer man egentlig for forgiftet drikkevann og barn med misdannelser? Og hvem er egentlig den amerikanske legen Elli som kommer til Kaufpur og åpner en gratis klinikk for giftofrene?
Jeg har lite å utsette på denne. En av de klare favorittbøkene mine de siste årene. Les! Les!
