Bokelskere.no

Sammendrag fra Goodreads: Olivia Mead is a headstrong, independent girl—a suffragist—in an age that prefers its girls to be docile. It’s 1900 in Oregon, and Olivia’s father, concerned that she’s headed for trouble, convinces a stage mesmerist to try to hypnotize the rebellion out of her. But the hypnotist, an intriguing young man named Henri Reverie, gives her a terrible gift instead: she’s able to see people’s true natures, manifesting as visions of darkness and goodness, while also unable to speak her true thoughts out loud. These supernatural challenges only make Olivia more determined to speak her mind, and so she’s drawn into a dangerous relationship with the hypnotist and his mysterious motives, all while secretly fighting for the rights of women

Med "The Cure of Dreaming" har Cat Winters nok en gang skapt en stemningsfull historisk roman fylt med atmosfære. Etter å ha lest hennes arbeid for andre gang, er det lett å se at hun virkelig har levd seg inn i den historiske epoken hun bruker som setting i historiene hun skriver. Mens hennes debutroman fokuserer på første verdenskrig, så foregår "The Cure for Dreaming" i en periode der kvinner for alvor begynner å sette spørsmålstegn ved sin mangel på rettigheter i samfunnet. Det er et stort fokus på stemmerett der kvinner kjemper for å kunne stemme på lik linje med menn. Til tross for dette viktige historiske aspektet ved romanen, noe som gir historien en ramme, så har boken også elementer av det overnaturlige. I tillegg til oppblomstringen av kvinnebevegelsen, så var spiritisme, deriblant hypnose, noe som folk var svært opptatt av. Som sammendraget ovenfor sier, så blir hovedpersonen Olivia Mead utsatt for nettopp dette. Faren hennes er besatt av å kurere datterens "opprørskhet" og iver etter å si sine meninger høyt.

Som karakter er Olivia virkelig det man kan kalle "headstrong". Hun er ikke den type karakter som lar seg vippe av pinnen så lett. Selv om hypnotisøren faren leier inn klarer å få henne til å tie still, så forsøker Olivia å gi uttrykk for seg selv gjennom andre kanaler. Hennes evne til å si det hun mener høyt blir erstattet med noe annet, nemlig evnen til å se folk rundt henne for det de virkelig er. Menneskene rundt henne begynner å ta ulike skikkelser, alt ettersom hva slags hensikter de har. En annen karakter jeg fant svært interessant, er den unge hypnotisøren, Henri Reverie. I begynnelsen er det vanskelig å bli klok på hans sanne intensjoner. Ting blir likevel mer oppklart gjennom historien.

Alt i alt så synes jeg dette er en spennende roman som gir leserne en god fremstilling av det amerikanske samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg er det et viktig spørsmål som går som en rød tråd gjennom historien: Om du fratar et individ retten til å gi uttrykk for seg selv verbalt, hvor langt er det individet i stand til å gå for å si sine meninger?