Bokelskere.no

Det begynte som en skriveoppgave på skolen. Laurel, en jente med dype hemligheter har fått en ny hobby. Å skrive brev til døde folk. Her kan hun dele alt. Hun skriver om livet, skolen, sin første romanse og det ødelagte livet hennes. Men hun kan ikke gjemme seg i brevene. Snart må hun reise seg opp, før skyggen av hennes ødelagte liv holder henne nede for alltid.

Synes denne boka er vakker og fin å lese. Jeg var litt skeptisk først, men når jeg begynte på den, synes jeg den var veldig bra. Anbefaler for alle i alle aldre:)

Da jeg fant Love Letters to the Dead på biblioteket for litt siden, måtte jeg låne den. Jeg har sett den rundt omkring på nettet, på instagram osv, og jeg har hørt mange blandede meninger om boka; enten elsker man den eller hater den. Så da jeg først fant den på bibliotket, var jeg litt skeptisk. Men det endte med at jeg lånte den. That's the story of my life. . .
Jeg er kjempeglad for at jeg lånte den, siden jeg likte boka veldig godt.

Love Letters to the Dead handler om en jente som heter Laurel, og hun har et ganske vanskelig liv. Søsteren hennes, May, døde ganske ung, og de var veldig nærme. Dødsfallet hennes har påvirket livet til Laurel på mange måter, spesielt siden Laurel er den eneste som vet hvordan hun døde.
Når Laurel får en oppgave på skolen om å skrive et brev til en død person, starter hun å skrive ned livet sitt og følelsene sine. Sakte men sikkert finner vi ut av hva som virkelig skjedde med søsteren hennes. . .

Hvert kapittel starter som et brev, og jeg hadde ikke noe problem med det. Men det jeg synes er litt rart, er at når Laurel skriver et brev til f.eks Amelia Earhart, så forteller hun hendelser fra livet til Amelia, til Amelia! Det er som å fortelle meg; Hei, du heter Jesper! For meg gir det ikke så mye mening at Laurel skriver fakta om personene hun skriver til. Jeg skjønner at hvis det ikke hadde vært med i boka, hadde ikke historien blitt den samme. Men det irriterte meg, siden det ikke gir så mye mening. Det virker som om hun skriver et innlegg på Wikipedia. . .

Men jeg må innrømme noe. . . Jeg lånte boka mest fordi Stephen Chbosky(forfatteren av The Perks of Being a Wallflower), anbefalte den. Og siden jeg elsket The Perks, måtte jeg lese Love Letter to the Dead.
Men jeg fant senere ut at Stephen Chbosky faktisk er Ava Dellairas mentor. Og nå som jeg tenker på det, finnes det mange likheter mellom bøkene deres. Hovedsaklig at bøkene deres er skrevet som brev. Jeg skal ikke nevne noen flere deler, siden jeg ikke vil avsløre noe fra boka.
Derfor synes jeg at boka er litt uoriginal. Selv om jeg likte den veldig godt, føler jeg at hun har blitt litt inspirert av Stephen Chbosky. Men dette er bare min mening, ikke fakta!

Nå må jeg dele noe jeg likte med boka, for jeg likte den kjempegodt! Det er bare noen ting som irriterer meg.
Jeg likte veldig godt å lese om hvordan Laurel forandret seg i løpet av boka. Hun er ganske lukket, men hun begynner å åpne seg opp for vennene sine. Hun lærer utrolig gjennom hele boka; hvis hun tar et dårlig valg, lærer hun av feilen sin. Hun skjønner at det ikke er bra å bære på problemene sine alene, noe som er et veldig godt budskap denne boka får fram.

Love Letters to the Dead er den første boka jeg har lest i 2015, og likte den kjempegodt. Problemet mitt er bare at den er litt uoriginal, men det stoppet meg ikke fra å like den. Boka er unik på sin egen måte, og jeg liker veldig godt Ava Dellaira sin skivestil. Og tenk at dette er hennes debutroman! Jeg kommer definitivt til å lese flere bøker av henne i framtiden, og jeg anbefaler Love Letters to the Dead til de som liker The Perks of Being a Wallflower.
Opprinnelig publisert her!

Okay. Jeg synes denne boken var veldig fin og vakker, men utrolig lite orginal. Den var som en kvinnelig protagonist versjon av The Perks of Being A Wallflower, ikke at det er noe dumt i det, jeg elsker den boken, men det gjorde at boken ble mindre bra i mine øyne. For det første så var det samme formel som å skrive handlingen i brev, det gjør også Charlie, Laurens søster er død og hun tror det er hennes feil, Charlies tante er død og han tror det er hans feil, de gråter mye begge to, de har begge blitt seksuelt misbrukt i fortiden som har blitt fortrengt av døden til søsteren til Lauren og tanten til Charlie, de er begge 15 og begynner sitt første år på High School der de møter folk som lærer de om musikk og livet, Lauren blir til og med "lærlingen" til to eldre akkurat som Sam og Patrick i Perks. Og det er ikke så rart i at det er mye likt, det viser seg jo selvfølgelig at Stephen Chbosky forfatteren av Perks er vært mentoren til Ava Dellaira under hele hennes skrive-prosess, så da forstår jeg veldig godt at det er så mye som er likt.

Hvis jeg ikke tenker på likheten til Perks i det hele tatt så synes jeg dette er en fin coming of age bok, den passer ikke både ungdommer, men også de litt eldre (tror jeg er i den kategorien - jeg er 20 år)

Og det er selvfølgelig en veldig bra roman til å være Mis Dellairas debutt. SÅ alt i alt er denne en fin liten perle, men som er lite orginal i forhold til likehetene til The Perks of Being A Wallflower.