Jaja, så har jeg lest hele "Beautiful Creatures"-serien. Helt frivillig, i en alder av 52. Jeg som ble lei av Twilight etter halvannen bok og får utslett av Alyson Nöel - hva er forskjellen? Lena er jo omtrent like interessant som Bella, snork. Fortelleren Ethan, derimot, er en sjarmerende helt - jeg blir helt betatt. Han er selvsagt altfor god til å være sann, men det er da litt av poenget med denne typen bøker? Men det viktigste er humoren - dialogen mellom "The Sisters" bør ikke leses på t-banen hvis du ikke vil vekke oppsikt - og noen fantastiske bipersoner, først og fremst Amma. Voodoo, skjenneprekener, sørstatsmat og uforbeholden kjærlighet til Ethan blir en herlig miks. Miljøskildringene også, jeg liker måten forfatterne skriver på når de gjør småbyen Gatlin til en aktiv deltager i historien, og skildringene fra den andre verdenen er herlig gotisk grøsne. De kan sin sørstatslitteratur også, definitivt ikke min sterke side - men jeg tror neppe det er tilfeldig når en av kirkegjengerne heter Sissy Honeycutt og den eneste matretten Ethans mor kan lage er stekte, grønne tomater! Jeg tror Garcia og Stohl har hatt det kjempegøy mens de skrev - de må gjerne lage flere bøker for min del!