Bokelskere.no

Denne sommeren har jeg for første gang lest noen av Neil Gaimans bøker. Til nå er The Graveyard book og The Ocean at the end of the lane slukt med stor lyst. Siste bok på lista var Heldigvis hadde jeg melka, en bok som ble lest mens tordenværet herjet som verst i helga. Jeg må si at dette er et forfatterskap jeg skal lese mer av, må bare ta en liten pause nå for å ikke ødelegge leselysten.
Heldigvis hadde jeg melka handler om en far som må ut å kjøpe melk, han blir veldig lenge borte. Når han kommer tilbake forteller han hva som hendte på den lille turen fra butikken. Dette er en galoperende historie om sjørøvere og tidsreising og en dinosaurus som er professor og forfatter. Det er nesten så jeg får assosiasjoner til Zinken Hopps Trollkrittet, helt surrealistisk begge disse historiene. Boka er full av herlige tegninger som illustrerer historien. Jeg lo godt flere ganger. Dette er en bok jeg trygt kan anbefale til andre. Tror ikke jeg skal si mer nå, annet enn "les, les!". Foresten tror jeg at jeg skal lese Coraline, før jeg tar en pause, er jo så godt igang :)

To barn venter på at faren skal komme hjem fra butikken med melk til frokosten. De venter lenge og kjeder seg noe fryktelig. Da faren kommer hjem forteller han en enorm (skrøne?)historie om hvorfor han kom så sent hjem fra butikken. Elsker plottet; sci-fi-skillsa til Gaiman kommer virkelig til sin rett.

Som blodfan av Gaiman kaster jeg meg over alt han gir ut. Denne barneboken var intet unntak. Det er en energisk (nesten heseblesende) liten sak som er en hyllest til alle fantasifulle foreldre.

Vi møter slimete romvesener, smarte og syngende dinosaurer samt et knippe mindre smarte sjørøvere. Engasjerende fortalt av Gaiman og overstadig kreativt illustrert av Skottie Young.

Jeg tror den passer godt til barn mellom 7 og 11, og den er perfekt til høytlesning.

Flott bok for barn i alderen 9-13, lest og likt av dame i sin andre ungdom.