Viser 1 til 2 av 2 omtaler
Forfatteren er en av Italias mest suksessrike yngre forfattere(født 1976). Han har reist mye og bodd i en rekke ulike byer i Europa.
Handlingen i denne boka foregår på et barnehjem på landsbygda i Ungarn og i London.
Hovedpersonen Imi er en gutt som er oppvokst på barnehjemmet. Barnehjemmet fungerer bra. De ansatte er gode omsorgspersoner. Barna har det godt, men fattigslig. De lærer seg fort å bytte bort en luksusgjenstand mot en annen eller mot en ønsket tjeneste. Beskrivelsen om en bursdag er spesielt god og rørende; da føler barna at de lever i luksus for en dag. Imi tenker stadig på barnehjemmet med glede.
Så blir Imi 18 år og vi møter han igjen i London. Lynne, en kvinne i femtiårene lar hvert år et av de foreldreløse barna fra barnehjemmet bo hos seg i London. Det til tross for at hun er nedsyltet i gjeld. Imi får seg raskt jobb i kaffebaren «Proper Coffee». Først som rydde- og oppvaskhjelp, men han stiger fort i gradene og blir barista. Kaffekjeden har en detaljert manual for hvordan tingene skal gjøres og problemer løses. Imi og kameraten Jordi finner fort ut at ikke alle eventualiteter er tatt med. Imi får en venn i den nærliggende bokhandelen. Han stiller opp den dagen Imi blir sagt opp fordi han ikke vil kaste mat som går ut på dato i søpla. Han mener den fortsatt kan spises. Kameraten viser til hans bakgrunn og forstår dette fullt ut. Han skaffer hjelp ved å «aktivere» en nobelprisvinner i litteratur som nærmest har gått i hi. Akkurat den historien er ganske festlig. For øvrig setter boka fingeren på strikse regler og åpenbare feil, dårlig lønn og utnytting av arbeidskraften hos kaffekjeden. Den er oppdiktet, men det kan vel være at de finnes noen som ligner….
EMN
Sist sett
