Bokelskere.no

Det fine med denne boken var at kapitlene var korte,så jeg slapp å irritere meg så lenge i å komme fra det som var spennende.

Spennende, lettlest, korte kapitler.. vanskelig å legge fra seg

Boken var ganske spennende. Jeg har ikke lest denne historien, eller en som ligner på den, før, og det er alltid nytt og forfriskende. Forfatteren har en god ide, men klarer ikke gjennomføre den 100%. Likevel er boken spennende nok til at den kan anbefales.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Nok en krim jeg nesten ikke klarte å legge fra meg - jeg har funnet nok en favoritt!

Ikke la mine tre stjerner hindre deg i å lese denne boka - dette er tre fine, sterke stjerner. Boka er en krim/thriller og kanskje er det derfor jeg bare for den 3 for jeg har lest mye bedre krim enn dette før uten st jeg helt kan sette fingeren på hva som gjør det. Det kan kanskje ha noe med karakterene å gjøre for jeg følte e ikke at jeg ble skikkelig kjent med de ulike personen her, unntatt hovedpersonen Helen Grave, da... Følte de andre karakterene ofte ble litt farheløse pappkulisser . Koste meg likevel med boka og kort sagt er den høyst dugende som underholdning, men ikke noe nyskapande eller oppsiktsvekkende ikt god krim. En fin bok å lese for å bli underholdt, en bok som engasjerte meg der og da, men ikke en bok jeg kommer til å huske særlig lenge eller ofre særlig tanke på i ettertid. Og dermed kan jeg ikke gi den mer enn 3 sterke stjerner

Spennende og grotesk. Kunne ikke legge bort boka før den var ferdiglest.

Ikke den store leseopplevelsen dette her, må jeg nok si. Mange karakterer man ikke blir ordentlig kjent med og ikke kommer under huden på. Rett og slett for overfladisk, når det er med så mange personer i handlingen. Temmelig usmakelig og brutalt opplegg, som ikke ble overbevisende nok, etter min mening.
Dessuten er det ikke mulig å overleve i opp til 2 uker uten tilgang på vann. Når ofrene i boka var innestengt uten mat og drikke i ca. 2 uker og overlevde (og til og med klarer å vakle på sine egne bein ut av fangenskapet), blir det temmelig urealistisk. Det man først og fremst trenger er væske.
Ofrene drømmer om mat, like mye som de drømmer om noe å drikke etter ei uke innestengt uten tilgang på noen av delene. I virkeligheten går sulten fortere over enn tørsten. Man blir ganske fort uttørket/dehydrert etter 2-3 døgn uten væske. Det er mye viktigere å få i seg væske enn å få i seg mat for et normalt utrustet menneske. I krisetider tærer kroppen på opplagret fett og næringsstoffer. Uten vann er vi mye fortere ille ute.
Det ble altså en del ting jeg irriterte meg litt over i Elle melle, og jeg vet ikke om jeg gidder å trille terningen.

Etter å ha lest den tredje boka om Helen Grace måtte jeg få med meg begynnelsen og skaffet meg de to første. Elle melle var spennende fra start til slutt, men litt i overkant brutal og grotesk.

Her er min omtale av Elle Melle. Ekstern lenke.

Originalt plott. Det er fart og driv over handlinga. Men Fy for en brutalitet, til tider rent usmakelig.