Viser 1 til 8 av 8 omtaler

Dette er, uansett hvor en plasserer den, en meget spennende bok! Julie fremstår som en troverdig karakter som må gjennom en del ulike prøver. Hun oppdager noe som har vært skjult i familien hennes, hun leter etter sin far og hun prøver å overleve alene da bestefaren må på sykehus. Samtidig blir hun uglesett og mobbet på skolen og hun kan bare besøke moren sin i korte øyeblikk om gangen. Så man er ikke i tvil om at hun har det tøft.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bra og spennende krimboken for mellom- og ungdomstrinnet. Denne skal jeg lese høyt for mine elever i 7. klasse.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tja- I begynnelsen var jeg ganske oppgløtt til tross for tittelen. Så ble det bare mer og mer klisjeaktig alt sammen. Lite originalt for å si det mildt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne var god og spennende. En blanding av krim, fantasy, thriller - fantasifull og interessant. Den unge 16 åringen Julie bor med bestefaren sin på landsbygda i England, hun blir mobbet og lever sparsomt. En dag går hun tur i skogen og får se et rødt lys inn mellom trærne. Hun faller ned i en grop og finner en rød penn i et skrin. Dette får store forandringer til å skje i Julies liv.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kan en mystisk gjenstand forandre et helt liv?

Julie er bare 16 år, men er ganske moden for alderen. Hun bor sammen med bestefaren sin og en katt. Hvem som er den voksne i huset er hun til tider litt usikker på, men denne situasjonen er hun vant til. Hun har bodd sammen med bestefaren sin siden faren hennes forsvant for femten år siden, og moren hennes bor på et hjem hvor hun får hjelp til nesten alt. Etter at faren hennes forsvant har ikke moren hennes vært seg selv. Julie har ikke et enkelt liv, men hun er vant til det. Hun er vant til å klare det meste alene og hun er vant til å bli mobbet av de andre på skolen, spesielt av jentene. De har alltid noe å mobbe henne for, men heldigvis har Julie to venner på skolen som gjør det litt lettere å holde ut dagene der, så hun skal ikke klage. Hun er en tilpasningsdyktig jente på mange måter.

Aller best trives hun i skog og mark. Det er noe med skogen som gir henne ro. Men en dag når hun vandrer i skogsterrenget helt alene, skjer det noe. Hun faller ned i et stort og dypt hull i bakken. Og der finner hun en gjenstand med merkelige egenskaper. Etter hvert oppdager hun nye sider ved seg selv etter denne hendelsen, og hun oppdager også at bestefaren har hatt hemmeligheter for henne. Det er på tide å grave litt i fortiden. En fortid som fører nesten helt tilbake til den 2. verdenskrig ...

Det var bokomslaget som virkelig ga meg lyst til å lese Den onde arven. Jeg syns at omslaget er herlig. Det er mørkt og dystert. Dette må jo bare være spennende, eller? I år, eller i de siste årene har jeg lest mye ungdomslitteratur. Ungdomslitteratur har virkelig tatt av de siste årene og leses av både ungdom og voksne. Og ungdomsbøkene nå er ikke som de var før i tiden. Det er ikke mye Hardy-guttene, Nancy Drew, , Grøsserne og diverse annet i disse dager. Nå er ungdomslitteratur blitt et fenomen innen fantasysjangeren hvor vampyrer, hekser, magikere og hovedpersoner med magiske egenskaper hersker generelt i ungdomslitteratur for tiden. Så enkelte ting forandrer seg og vi voksne blir jo nysgjerrig på hva ungdom leser den dag i dag. I alle fall er jeg det. Så det skader jo ikke å utforske litt.

Den onde arven var en småspennende fantasybok å lese, men jeg savnet virkelig den intense opplevelsen. Boka er enkel å lese med tanke på at den er passe tykk og hvert kapittel består av 2 - 4 sider. Det jeg savnet aller mest i innholdet var å komme i dybden på karakterene. De ble litt for A4 på enkelte områder og ingen blir vi virkelig godt kjent med. Vi vet hvem som er hvem, hvem som er ute etter hva og slike ting, men ville gjerne ha likt å ha gått nærmere inn på personligheten til enkelte. Få litt mer ut av det. Julie er en godt likt jente, men til tider blir hun for sterk og selvstendig. Mange ungjenter er selvstendige og modne for alderen, men likevel ville jeg ha likt å se/lese om flere av hennes svake sider. Bli bedre kjent med dem og få et litt bredere reaksjonsmønster. Få henne til å føle mer på forskjellige plan, ikke bare en smakebit av det. Det blir ikke realistisk nok. Ikke for denne leseren i hvert fall. Sånn sett savnet jeg litt mer av det samme angående de andre karakterene også.

Alt i alt hadde Den onde arven et lovende plot, men dessverre ble den litt for forutsigbar for meg. Den manglet det lille ekstra. Jeg savnet litt mer følelsesregister og intensitet. Selv om boka ikke ble noen favoritt for meg, er jeg likevel glad for å ha lest den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg ser at flere bloggere tar bølgen for denne. Jeg gjør ikke helt det, har lest om litt for mange unge helter og heltinner som finner magiske dingser som de ikke vet hva er. Uansett skjønner jeg hvorfor ungdommene som ikke har lest i like mange år som meg liker den og synes den er superspennende. Også liker jeg at heltinnen faktisk ER en heltinne, og jeg liker slutten!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Tvillinger, naturmagi og action i bøtter og spann. Joda, jeg liker det, jeg. Blir kanskje litt i overkant komplisert mot slutten, men det får være. Epilogen veier opp. ;-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

FredrikEllen E. MartolKathinka HoldenKirsten LundFlettietteritaolineCathrine PedersenDemeterVariosaPiippokattaIngeborgElisabeth SveeAlice NordliMarianne  SkageAnneWangGroGunillaKaren PatriciaBeathe SolbergRonnyIngunn ØvrebøChristofferAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTatiana WesserlingGrete AastorpMads Leonard HolvikGeir SundetgretemorsiljehusmorIngeborg GJakob SæthreCarine OlsrødAnne-Stine Ruud HusevågVioleta JakobsenFriskusenRunePi_MesonTonesen81JoakimTove