Bokelskere.no

Duuns romaner Nøkksjølia (1910) og Sigyn (1913) handler om Sigyns liv som barn, ungdom og voksen kvinne. Romanene foregår i samtid, og forteller slik om kvinneliv og kvinners livsvilkår på samme tid som kampen om kvinners stemmerett sto på som hardest.

Duun skreiv ikke om politikk, og han skreiv ikke typisk om kvinner som offer. Tvert om tar Duuns kvinner ofte ledelsen og makta – på godt og vondt – i livet for seg og sine nærmeste. Mange av Duuns kvinneskikkelser er myndige mennesker, men Duun skriver ikke om overmennesker. Både kvinner og menn hos Duun er levende mennesker med uendelige muligheter til det gode og til det vonde.

Sigyn er heller ingen heltinne. Hun sliter seg gjennom en barndom fattig på kjærlighet, og bruker mange år av det voksne livet på å frigjøre seg fra trangen til hensynsløs sjølhevding, hat og hevn. Livsvilkåra for Sigyn og de andre personene er formet av bondesamfunnet tidlig på 1900-tallet. Slektstradisjon og tilknytning til jorda gir trygghet for noen, men stenger og hindrer andre. (Duun-stiftelsen).

Dobbeltromanen Nøkksjølia (1910) og Sigyn (1913) følgjer tittelpersonen gjennom eit liv med mykje motgang, fråtidleg barndom og fram gjennom eitvanskeleg ekteskap. Ho blir ei kjærleikslaus og ustadig kvinne, og freistar å gå frå mann og barn, til einannan. Det er ektemannen Elias som bergar henne, slik at ho blir i stand til å leve MED menneska, i staden for mot dei. (Storytel).