To amerikanske brødre med somalisk bakgrunn reiser til "hjemlandet", hvor ingen av dem har vært før. Malik, frilansjournalist/krigsreporter med lang erfaring fra konfliktområder, har satt seg fore å gi verden innsideinformasjon om tilstanden i landet. Ahl leter etter stesønnen, som har vært på rømmen fra USA i flere måneder; rykter vil ha det til at han har reist til Somalia for å slutte seg til al-Shabaab.
Begge de to brødrene har noen få bekjente de kan stole på, Malik i Mogadishu og Ahl i Bosaso, der stesønnen skal være sett. Men uansett hvor mye de vet om tilstanden i "hjemlandet", og hvor mange forholdsregler de tar, blir oppholdet uventet besværlig for dem begge. Maktforhold og -strukturer har vært i oppløsning siden borgerkrigen. Til overmål blir landet invadert av Etiopia kort tid etter at de har landet, og en del forhold blir igjen snudd på hodet. Hvem man kan stole på i dette kaoset, - og hvem som er i lomma på hvem - er helt umulig å ha kontroll på.
Jeg ble motløs av å lese dette. Nuruddin Farah har førstehånds kjennskap til det han skriver om, så jeg stoler på at "tilstandsrapporten" er etterrettelig . Boka ble utgitt i 2011, og det er ingen grunn til å tro at tingenes tilstand har endret seg vesentlig. Hit vil altså norske myndigheter returnere flyktninger. Og fra Kenyas gigantiske flyktningleir er man allerede begynt å påtvinge somaliere enveisbillett tilbake til "hjemlandet". Det er til å gråte av.
Når jeg ikke belønner boka med mer enn en firer, er det fordi den ble for "tett" for meg. Det var full action hele tida, mange handlinger og situasjoner å forholde seg til, mange fremmedartede (og av og til ganske like) navn, både på personer og steder. Dette er den siste boka i en trilogi, og jeg har naturligvis startet i feil ende. Jeg burde nok ha lest Lenker og Knuter først; da hadde jeg kanskje vært mer fortrolig med navnebruken og geografien. Men sånn er det når man plukker med seg enkeltbøker på bruktsalg ...