Viser 1 til 2 av 2 omtaler
Endelig har fått tak i Kunsten eller livet? hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er av Karin Gundersen (27 August 1944 – 4 June 2024). Det finnes e-bok å få kjøpt, men jeg liker å holde boken i mine hender og legg inn bokmerke når jeg tar pauser.
Lenge virket som boka ikke var oppdrive, men plutselig fikk jeg napp og nå er den i posten. Liker å lese bøker som dette som gir innsikt i forfatteren "Marcel Proust" på sin måte og vi får samtidig innføring om forfatterens bøker (kommer under huden). Har flere "sakprosa" om forfatteren(ere) som gir gir forskjellig vinklinger.
Forlagets bokomtale:
Det er først når han har gitt opp alt håp at svaret på kunstens gåte åpenbarer seg for ham: En stor forfatter oppfinner ingenting, han har allerede alt inne i seg; boken bare ligger der og venter på å bli ”oversatt”. En virtuell skrift kan spores gjennom hele den bortkastete tiden, dvs. livet, og det er leserens oppgave å tyde og gjenkjenne denne skriften i lag på lag av bilder, gjenskinn, speilinger og skygger, og tvers gjennom alle kunst- og kunnskapsområdene (musikk, billedkunst, arkitektur, arkeologi, geologi, ornitologi, kjøkkenkunst osv.) som Prousts roman er laget av.
«På sporet av den tapte tid» hører til de romanverk som mange har hørt om, men kanskje ikke lest selv. Karin Gundersens lille bok er kanskje best for dem som alt har lest noe, men lurer på om de skal ta tiden og bryet med å lese resten. Hun skriver overbevisende om Prousts bruk av bilder eller metaforer som nok senker farten i fortellingen, men gir mening til ellers løsrevne eller tilsynelatende trivielle begivenheter. På denne måten får vi større forståelse for de stadig skiftende synsvinklene som Proust legger på personer og hendelser. Gundersen skriver på en ujålete måte som gjør boka hennes lett tilgjengelig. Undertittelen har hun kanskje lånt fra Alain de Bottons bok «How Proust can change your life». Andre som har skrevet om Proust på norsk er bla. Per R. Moe (1990), Ragnhild Evang Reinton (1993) og Henrik H. Langeland (2001).
Sist sett
