Bokelskere.no

Lavmælt og humoristisk feminisme. Noen av passasjene i boken kunne kanskje vært kortet ned.

Få meg på, for faen. Olaug Nilssen

Denne boka er filmatisert, og er nok også kjent for erotisk skildring som også passer til bokas tittel, men det er bare en liten del av boka. Få meg på, kan også være å komme på TV - for eksempel.

Boka følget tre hovedpersoner i sine utfordringer og lyster til å realisere seg selv for å bli noe mer enn bipersoner i andres liv. I bunn og grunn tror jeg denne boka på en svært leken og noe vittig måte handler om kvinnekamp og likestilling, samtidig som den vil synliggjøre de langt nede på rangstigen i arbeidslivet. Renholdsarbeideren og produksjonsarbeideren.

Litt artig og underfundig bok.

LYST Å LESE …
Om de store konfliktene?
Om de små konfliktene?
Ei litt merkelig bok?
Få meg på, for faen av Olaug Nilssen er rett og slett ei litt merkelig bok. Den handler om de små konfliktene i hverdagen, men også de store konfliktene som man egentlig ikke tenker kunne kommet til å skje, og kanskje kan de ikke det heller. Vi møter flere hovedpersoner i boka og følger dem etter tur i en liten epoke av livet deres. Boka er som sagt merkelig, men verdt å lese.

Fortellingen om tre forskjellige, men også ganske like skjebner. Tanker som er både morsomme og enkle å kjenne seg igjen i.

Snedig bok. Fortellinger om ulike personer, ulike skrifttyper. Sebjørn og kona til Sebjørn, dei 8 døtrene.

Var skeptisk pga tittelen.... men har ledd godt mange ganger! Spesielt herlig var siste delen med "Kona til Sebjørn" :-) Dette er en liten, sprø, morsom og lettlest bok som er fin innimellom litt tyngre bøker!

Sprøtt frå vest......?

Eg innrømmer det gjerne - eg var forutinntatt - negativt. Berre tittelen på boka var ein bøyg for meg - eg som absolutt ikkje likar banning og ukvemsord i utide.

Var nesten irritert fordi den var bestemt i lesesirkelen, men tok den likevel med til legekontoret, boka kunne iallfall vere eit brukbart alternativ til velbrukte, utlesne vekeblad som brukar å ligge i venterom.
Og det kan eg sei der eg satt og nesten skamfull skjulte tittelsida frå nokre tause menn, med bleike fjes og nesten tome blikk medan dei venta på å bli ropt opp, - det vart ikkje akkurat enkelt etterkvart som historia utvikla seg. Det vart nesten umulig å skjule latteren framprovosert av teksten - og medan dei andre meir eller mindre stirra tomt ut i lufta, mora eg meg kongeleg, og måtte styre med hard sjølvdisiplin alle begynnande latterutbrot........kvelte alle tilløp, og let som om eg hosta.

Eg likte dei tre jentene, både Maria som strevde for å meistre ein krevande kvardag, den eksepsjonelt sexfikserte Alma og kona til Sebjørn som tusla rundt og ikkje gjorde det ho kanskje burde.

Nokre meiner at boka er eit døme på sprø og sær vestnorsk humor - og det kan hende det. For boka er sprø, og der er både merkelege og uventa konstruksjonar som enten får deg til å le eller ??? ...Eg vart fascinert av lengselen og ikkje minst draumane og fortvilinga hos jentene, og særleg av lengselen hos henne som ikkje ein gong hadde sitt eige namn.Ho som til slutt fann ein veg som kunne føre til noko, og det til noko viktig for fleire. Og nepene...
Eg vart kanskje så påverka så kort tid i etterkant, at eg landa på terningkast fem - og det er lite sakleg begrunna...