En helt grei krim, vil gi den en sterk treer. Kommer ikke helt opp fordi den er forutsigbar og karakterene i boka blir for overfladisk.
Første boka jeg leste i året 2021. Veldig bra! En krim eller snarere en slags thriller dette. Og spøkelser er involvert! På en fin og troverdig måte. Dette med spøkeriene er faen tørke godt gjort! Løsningen, slutten, er veldig overraskende og troverdig. Og det er bra. Ofte gjetter man seg til hvordan ting ender, men ikke her!
Hehehe, jada, og vi tror utrolig nok på spøkelsene, kjøper den biten, også. Ja, dette var bra saker. Språket er glimrende, handlingen flyter lett, sidene snus nesten umerkelig. Du rives med, lever deg inn i handlingen. Jeg triller derfor en solid sekser på terningen for Nattefokk.
Min første bok av Johan Theorin dette. Og Nattefokk gav absolutt mersmak. Boka kjøpte jeg på loppis for skillemynt. Over et år siden nå. Må ha vært i året 2019. Før koronaen stengte loppemarkedene... akk ja.
Jeg kommer ikke til å skrive noen lang omtale nå, men jeg er nettopp ferdig med boken (jeg brukte tre dager) og syntes rett og slett det var en bok det var behagelig å befinne seg inni. Jeg kan ikke helt sette ord på hvorfor, men den ble gradvis mer fengslende, og da jeg merket at det ble færre og færre sider, syntes jeg det var leit at jeg skulle ut av den. Akkurat slik hadde jeg det med Sankta Psyko også.
Helt i begynnelsen syntes jeg det var irriterende at hvert kapittel skulle innlede nye figurer jeg måtte forholde meg til, men etter hvert var jeg godt involvert i alle sammen og tenkte alltid "yes! Nå er vi her igjen!" hver gang perspektivet skiftet.
Jeg har selvfølgelig lånt en til av bøkene fra Öland, men denne gangen vil jeg nok trenge noen timer til å fordøye det jeg allerede har lest. Hvilket er en meget god ting!
Øland 2
Ser det er mange som har gitt gode tilbakemeldinger, gleder meg til å starte på den
For en bok! Leste den i januar 2013. Den beste jeg har lest av Theorin. Var råspennende. Fra begynnelse til slutt. Her er et innlegg om min leseopplevelse
Jeg tror jeg er nødt til å gi en 6-er her. Boka har alt ei skikkelig god bok må ha. Spenning, troverdige karakterbeskrivelser, et psykologisk sterkt handlingsmønster samt et sceneri forfatteren virkelig klarer å ta oss med til. Johan Theorin scorer høyt i samtlige av disse punktene. Romanen avanserer til en psykothriller, utviklingens langsomhet og alle de vakre, men faretruende Öland-skildringene til tross. Til og med hovedpersonens vrangforestillinger og spøkelsesopplevelser får etter hvert sin realitetsnære forklaring. Det er ikke minst skueplassenes dystre og skumle tendenser som gjør svenske kriminalromaner så populære ute i Europa. Her har vi perfeksjonismen! Østersjøens langstrakte øy i vinterdrakt samt de mørke familiesagaene gjennom fyrenes nesten 200 år gamle historie klarte imidlertid ikke noe annet enn å vekke min egen lyst til en vintertur dit…
Jeg synes denne boka startet litt forvirrende, men etter å ha skjønt hvordan det var lagt opp så gikk det mye enklere å lese den. Jeg synes det er fort forvirrende når det blir mye hopping i det som skrives da en jo gjerne ønsker få ting avklart også lese videre på det en har startet på... Derfor gir jeg boka karakter 4. Den tok seg opp etter hvert som jeg leste mer og mer. Jeg er glad for å ha lest boka da den er godt skrevet og det skjer mye uventet som en må tenke litt over før en starter på nytt kapittel. Så det å ha lest ferdig boka på så kort tid jeg har - må bety at jeg jo likte måten det ble skrevet på samt handlingen. Anbefaler å lese boka ;-)
Presterte faktisk å skvette på et punkt i den her boka. Er ikke så ofte man skvetter av bøker, så applaus til Theorin