Viser 1 til 3 av 3 omtaler
Amalie Skram skuffar ikkje. Heile vegen må eg slå opp framandord i Det norske akademis ordbok. Til stor glede. Det arkaiske språket er vakkert og flyt lett, trass i at Fru Ines kom ut i 1891.
Ei av dei beste eg har lese. Iallefall den beste eg har lese ut i dag. Som berre er denne eine. Altså uttrykk for at eg likte boka veldig godt. Virkar som Amalie Skram sette Fru Ines aller høgast. Har likt alle Skram-bøkene eg har lese. Fru Ines minte meg ved eit høve om Stormfulle høgder, på grunn av det skjebnesvangre i den grenselause, men umulege kjærleiken. Språket til Skram er eineståande, og mennneskeskjebnane er uråd å ikkje bli berørt av.
Denne boken var interessant. Denne beskriver kjærlighet og følelsene de forelskede menneskene har. Dette er veldig annerledes de andre ekteskapsromanene til Skram jeg har lest, da de pleier å ha hovedfokuset på det ulykkelige i et arrangert eller praktisk ekteskap. Det beskriver også forøvrig her, men likevel en del annerledes enn de andre. Skrevet på en noe "leken" måte. Likte denne godt.
Sist sett
