Bokelskere.no

Den fjerde nattevakt, Johan Falkberget
Prester. Hva hadde verdens litteraturhistorie og tv-serier sett ut uten? Prester er min yndlingskarakter. De kan være så mye, gli helt naturlig inn i alle samfunnslag, i alle årstider og i alle livets faser - det er vel de som er jobben deres også.
Denne boka, hvor kulissene er Røros på 1800-tallet, følger en prest og hans nærmeste gjennom livet fra å være ung prest, frem til sitt møte med Herren. Før han møtte Herren, møtte han naturligvis mange andre også, og som prest må man, eller i det minste bør man, passe på hvem man møter hvor, og hvor tett man da sitter. Boka tar for seg det udødelige temaet vanskelig kjærlighetsforhold, og trofasthet. Trofast til hvem?
Boka ble jo skrevet for utrolig lenge siden, men står seg veldig godt, selv om jeg synes forfatteren tok seg litt for god tid til å male ut livet i bergstaden før den helt store dramaturgien virkelig tok av. Fordelen med det er jo at man blir så godt kjent med persongalleriet. Savner den gjengen der altså. Så neste gang jeg er på Røros, er jeg sikker på jeg kommer til å se etter om de er der - så levende var de.

Bergstaden Røros på begynnelsen av 1800-tallet: sogneprest Benjamin Sigismund ankommer med sin sykelige kone, og de to små sønnene. Levestandarden i Bergstaden er ikke som familien er vant til, og de skjønner knapt et ord de innfødte sier.
Presten er sterk i troen, og har lenge visst at befolkningen her trenger en fast hånd.
Da han møter den vakre Gunhild forandres alt, og ingen vet lenger hva de skal tro.

Litt mye dialekt som er vanskelig å få med seg, men likte boka godt, selv om det blir litt mye tragedie.

Leste boka på nytt i somma. Stor fortellarkunst, medrivande handling, og ekstra interessant å lesa ho på Røros der vi fekk omvising i kirka og på Ratvolden, heimen til Falkberget. Anbefales!