Bokelskere.no

Lettlest og god. Leste den på et døgn. Trist om to jenter som mangler omsorg. Kan brukes i undervisning, men må reflektere og diskutere mye med elevene samtidig, da.

En sår bok som treffer meg i hjertet. Den gjør meg både sint og frustrert, jeg vil bare krype inn i boka og hjelpe!

Jeg sliter litt med å bestemme meg for hva jeg mener om denne boka. På den ene siden synes jeg det er en lavmelt, sterk og sår historie som sier så mye mer enn hva som er skrevet.
På den andre siden synes jeg den blir litt for lettbeint...

Minner meg litt om Rishøi (på grunn av det enkle språket og omsorgen, tror jeg). Dritbra med andre ord. Gleder meg stort til neste bok.

Jeg synes at debutromanen er realistisk og godt skrevet. Historien om to søstre som er bundet til hverandre pga omsorgssvikt der den eldste har tatt på seg et ansvar hun ikke bør ha. For seg selv og lillesøsteren. En bok som fortjener mange lesere. Link til et innlegg på bloggen min.

En veldig god og sår debutroman om ei tenåringsjente som tar alt for mye ansvar for sin lillesøster og sin psykisk syke mor. Utrolig at forfatteren kun er tyve år.

En ung jente på seksten år hvis navn vi ikke får vite er forteller i denne sterke historien om å vokse opp og ha en mor som er psykisk syk. Fortelleren bor sammen med sin mor og lillesøster Emilie, har en kjæreste hun egentlig ikke er glad i og kaller Firfisla og en far som har flyttet til Kristiansand med ny samboer og bonusbarn på slep. Hovedpersonen er i bunn og grunn omsorgsperson for sin lillesøster uavhengig om moren er manisk eller depressiv, for en ansvarlig mor har hun vanskeligheter med å være uansett. Når barnevernet kommer på døren gjør de alle tre alt for å fremstå som en velfungerende familie, for når alt kommer til alt vil jo ingen av dem skilles tross alt.

Å holde pusten forteller mange små historier fra livet til hovedpersonen og familien, både fra barndom og nåtid. Det er historier fra når mor og far fortsatt bodde sammen, da lillesøster Emilie ble født, første gang de hilste på pappa sin nye kjæreste og familie, og historier fra en mer nær fortid. Språket er veldig konkret og mye blir fortalt på få sider. Det er lite utenomsnakk og føleri, men fortsatt veldig mye følelser, ofte uttrykt gjennom handlinger som både får ut og distraherer bort følelsene. Som å ha sex med fremmede menn hun møter på nettet, slå til bestevenninnen sin og å si noe stygt til lillesøsteren. Eller på motsatt side av skalaen ved å kjøpe favorittfrokostblandingen til lillesøster selv om den er mye dyrere enn andre alternativ. Fortelleren klager eller syter ikke selv om hun godt kunne det, men tar følelsene ut på andre måter.

Moren kommer litt i bakgrunnen og fremstår først og fremst som en ikke tilstedeværende syk person som ikke kan ta vare på seg selv eller andre uten at vi får vite noe særlig om henne. Så vidt vi forstår oppholder hun seg mest i sengen der hun noen ganger griner høyt, men stort sett gjør lite ut av seg. Når hun har sine maniske perioder kan hun glimte til til stor glede for sine barn som da oser av stolthet og kjærlighet, noe som også er veldig sterkt å lese. Gleden varer stort sett ikke lenge for hun ender ofte opp med å gå for langt. Faren stiller kun opp i sine tildelte helger og så vidt vi vet gjør han ingen innsats for å gi barna et annet og tryggere hjem enn hos sin syke mor.

Jeg liker veldig godt fortellerstilen til Agate Øksendal Kaupang og ikke minst har boken en veldig viktig historie å fortelle om å vokse opp på skyggesiden i trygge og gode Norge med en del flere utfordringer enn ungdom flest. Det er en stor styrke for boken at forfatteren ikke overdriver elendigheten, men beskriver den på en nøktern måte. Boken er sår, vond og til tider brutal fordi den virker så realistisk og direkte. At dette er skrevet av en debutant som i tillegg bare er 20 år er egentlig utrolig, men samtidig kan det være ungdommen i henne som gjør det så rått, ærlig og ekte. Det er likevel ikke en forfatter som kommer fra intet, hun har både forfatterstudier fra Bø og Biskops Arnö og bidrag i ulike antologier i bagasjen.

Anmeldelsen ble først publisert på bloggen Så rart

Sårt og nært om to jenter som vokser opp med manisk-depressiv mor, og utsettes for grov omsorgssvikt. Jeg-personen er den eldste søsteren. Anbefales!