Prisverdig av forlaget å gi ut dette norske bidraget til den omfattende litteraturen om Prousts mesterverk På sporet av den tapte tid. Men for meg fungerer Reintons litterære studie primært som en vitenskapelig avhandling og ikke en veileder eller analyse for en leser som helst vil vite mer om den eiendommelige verdenen som Proust skriver om i romanen sin. Likevel tror jeg at jeg har fått med noe om Prousts ambisjoner som forfatter, og ikke minst hans bevisste forhold nettopp til tiden og språkets begrensninger i å fange opp både fortid og nåtid. Som forsker skriver dessuten Reinton natulig nok mye om hvordan andre litteraturvitere har forstått Prousts forfatterskap. Et vittig, men informativt alternativ er Alain de Bottons How Proust can change your life fra 1997.