Bokelskere.no

Dette er en krimbok med handling lagt til slutten av 1800-tallet. Det oppleves som et friskt pust når også historiske elementer trekkes inn i krimgåten. Her hører vi om kvinners kamp for å få utdanning og få utøve et yrke, dessuten om alle restriksjoner som er pålagt en kvinne, alt fra påkledning til holdning til seksuallivet. Videre hører vi om et samfunn der både helsevesenet og politimakten nok var noe annerledes enn i dag. Og sist men ikke minst hører vi om menneskets forhold til ulver som må ha vært langt mindre fryktpreget enn i vårt samfunn.

I en liten by (Varbourg) nordøst i Frankrike blir en ung kvinne – Cecile Montaine - funnet død ute i snøen. Legen, Albert Karno, kan rasktslå fast at Cecile er død av naturlige årsaker. Men likevel er det noe mystisk ved hele situasjonen. Cecile som har vært elev ved en klosterskole, forsvant fra skolen en tid i forveien. Enda mer mystisk blir det da legen oppdager noen ørsmå midd som kryper fram fra neseborene og munnen til den døde. Hvor stammer de fra? Liket blir ført til hospitalkapellet. Her våker en abbed, fader Abigore, over båren. Noen av middene kryper over på ham. Litt senere blir liket av fader Abigore funnet, gjemt blant kjøttskrotter i en jernbanvogn. Han er tydeligvis blitt slått i hjel med en tung gjenstand, Da liket skal fraktes vekk ilikvognen, skjer det at hestene, som trekker vognen blir angrepet og bitt av en stor gal hund. Vognen velter. Det resulterer bl. a. i at legen Albert Karno, brekker både arm og bein og blir satt ute av stand til å utøve sitt yrke den kommende tiden.

Dette er så årsaken til at Madeleine, hans tjueårige datter, som er bokas hovedperson og forteller, får sjansen til å spille en framtredende rolle i oppklaringen av det hele. Madeleine har problemer med å tilpasse seg tidas passive kvinnerolle. Moren hennes døde da hun fremdeles var barn. Hele tida siden har det bare vært hun og faren. I lengre tid har hun allerede fungert som legeassistent og har opparbeidet stor interesse og mye kunnskaper. Det første som må gjøres er å få kartlagt den midden som er funnet. I Heidelberg er det en professor, August Dreyfuss, som er ekspert på parasitter. Faren pålegger Madeleine å reise til Heidelberg for å vise fram funnene Professoren viser seg til Madeleines store overraskelse å være både ung og uformell. Han er sterkt interessert i middforekomstene, men har aldri sett noe helt tilsvarende.

I Varbourg fortsetter det å skje merkelige ting. Liket av fader Abigore har forsvunnet i tumultene etter vognvelten. (Senere blir det gjenfunnet, men på et helt annet sted.) Dessuten har en mindreårig gutt, Louis Charles Napoléon Mercier, blitt borte. Siste observasjon av ham var da han kom med en beskjed til fader Abigore. I byen er det en fullmektig som har ansvaret for byens døde. Han og Madeleines far er gode venner og samarbeider ofte. På fullmektigens anmodning drar Madeleine til klosteret for å sjekke om middsmitten skriver seg herfra. Bernardinersøstrene holder ulver. Det er en tradisjon som går tilbake til 1500-tallet. Moder Philippa selv er sterkt knyttet til ulvene. Madeleine undersøker alle elevene, lærerne deres og andre ansatte, men finner ingen forekomster. En av de yngre lærerne, Imogene Leblanc, har nettopp sluttet i undervisningsstillingen som lærer i naturfagene. Madeleine blir imponert over vektleggingen av disse fagene på klosterskolen. Da hun møter Imogène stusser hun over oppførselen hennes, som om hun var redd for noe. Dessuten er det tydelig at den unge kvinnen med sin eksem og giktbrudne fingre ikke er ordentlig frisk. Av søstrene i klosteret får Madeleine også et nærmere bilde av Cécile. Hun var en livlig pike som hadde vansker med å innordne seg klosterets regler..I klosteret har en ung mann ved navn Emile Oblonski arbeidet som stallkar. Han har tatt seg av ulvene, en interesse Cécile også har delt. Begge de unge forsvant samtidig, man regnet derfor med at de oppholdt seg på samme sted. Det sies om Emile at han er familieløs og at han som barn har levd sammen med ulver. Et annet påfallende trekk ved ham er at han lider av priapisme, en langvarig, sterk ereksjon.
Madeleine oppsøker Céciles familie Da han har forsøkt å skyte seg selv gjennom munnen. Ute i hagen forsøker broren å brenne b\noe. Madeleine oppdager at det er restene av en dagbok, Céciles. Den er full av erotiske formuleringer. Cécile har vært forlovet med Rudolphe Descartier, sønn av en rik bankdirektør, men kort tid i forveien hadde Rudolphe brutt forlovelsen. Da Madeleine forhører seg om bakgrunnen, kan han fortelle at han oppdaget nye sider ved forloveden, at hun var ”en skjøge”.

Ulvene i klosteret må avlives og obduseres. Det viser seg at middene stammer fra dem, innvollene deres har fått de samme byllene som hos menneskene. Interessen for disse middene har ført til flere besøk av professoren fra Heidelberg. Til Madeleine store forbauselse frir han plutselig til henne.. Madeleines far er svært begeistret, Madeleine selv vet ikke riktig hva hun skal mene. Auguste Dreyfuss ewrklærer at han ikke vil stå i veien for hennes karriere. Klosteret har fått nye ulver. En natt er det bråk i ulvegården. Moder Philippa går ut for å undersøke. Neste morgen finner man henne død, myrdet. En død hanulv er plassert oppå liket.

Madeleine og fullmektigen drar inn i skogen til en jakthytte der Emile (og trolig også Cécile) har holdt til. Hytta er tom. Men de finner der Céciles kjole og en Bibel med notater i margen. Hvem stammer de fra? Det er Antoine Leblanc som har jaktrett i skogen. Det er faren til Imogène, naturfaglæreren til Cécile. Han er eier av en stor, mannevond hund. <madeleine og fullmektigen drar til gården hans. Madeleine går alene inn i hagen og finner der et lite kapell. Der inne finner hun en liten gutt, skitten og helt utmattet. Men i live. Det er den forsvunne lille Louis Charles Napoléon Mercier Han er blitt holdt som fange av Antoine Leblanc som var den som bad ham overbringe beskjeden til abbed Abigore. Nå dukker mannen selv opp i kapellet med den grusomme hunden sin og med et gevær rettet mot Madeleine. Men da han fyrer av, er det ikke mot henne, men mot hunden og så seg selv.

Fra jakthytta har Madeleine fått med seg kjolen til Cécile. I kjolefolden har Cécile gjemt papirer med notater som forteller om hvordan hun ble utstøtt fra Descartesfamilien og deretter fra sin egen familie og hvorfor hun så tydde til ulvegutten Emile. I notatene er også ”Imo” nevnt. Det må være Imogène Descartes. Hun har tydeligvis hatt kontakt med rømlingene Madeleine oppsøker Imogène. Hun har nå forstått at lærerinnen er angrepet av sykdommen lupus, en sykdom forbundet med ulver. Hun bekrefter at margnotatene i bibelen er skrevet med faren håndskrift. Men så kommer likskuet over Antoine Leblanc. Omstendighetene rundt det som har skjedd trekkes fram, og datteren må forklare seg. Da Imogène etterpå skal underskrive rettsprotokollen, kommer sannheten for dagen. Det var ikke farens men datterens håndskrift som var påført bibelen. Nå forstår lærerinnen at hun er avslørt. Hun trekker fram en revolver og skyter en rettsbetjent. Hun tar Madeleine som gissel opp i et tårn i rettsbygningen. Her tilkjennegir hun sine noe forskrudde ideer om Gud, mennesker, ulver og sykdom. Det er med nød og neppe at Madeleine til slutt klarer å overmanne den andre. I mellomtiden er også ulvegutten Emile blitt funnet og brakt til arresten, men så blir han skutt av Céciles bror som mener at han har skylden for skammen som er brakt over familien Montaine.

Handlinga i boka er dramatisk hvis vi tar i betraktning alle dødsfallene som må til før saken får sin oppklaring. Til tross for dette klarte den ikke å fengsle meg helt. Var det fordi handlingen i seg selv var
for komplisert? Eller fordi personene ikke var livaktige nok?

En spennende og annerledes bok som holdt meg engasjert fra perm til perm. Jeg synes slutten ble litt raskt avsluttet med mange løsninger om årsakene til episodene tidligere i boka. For meg som leser boka over en uke, ble avslutningen litt rotete og jeg måtte tenke over hvorfor det var sånn og slik etter at jeg hadde lagt fra meg boka. Kommer nok til å kjøpe bok nr. 2 i denne triologien.

Denne begynte bra! Spennende og annerledes med handling lagt til 1800-tallet, men likevel med en sterk kvinnelig hovedrolle og det at biologisk fakta har en så stor rolle.
Slutten ble likevel en stor nedtur, og jeg må innrømme at jeg klarte ikke helt å følge med på løsningene :(

Gav denne meg assosiasjoner til tenåringstidens lesning av Sagaen om Isfolket?? Neeei så langt skal jeg kanskje ikke trekke det. Selv om denne boken skaper en sterk atmosfære av mystikk, erotikk og roter borti tabu-tematikk så er her ingenting overnaturlig i sving. Man vet det fra starten av fordi det fra første stund er vitenskap og fakta som får hovedrollen i etterforskingen og som leser faller jeg til ro med det. Jeg forventer ikke noe overnaturlig når jeg ledes inn i handlingen av hovedpersonens fortellerstemme. Men noe ved denne romanen virket "ung" på meg. Det kan være så enkelt som at hovedpersonen som er en ung, intelligent kvinne og lever i en tid hvor kvinnens rolle var annerledes enn i dag, så tydelig tar et oppgjør med det. Der jeg ellers hadde funnet hovedpersonen interessant og spennende ble hun med ett litt enklere, klisjèaktig kanskje. Det ble på et vis så politisk korrekt i moderne forstand at troverdigheten til historien ble svekket. Hun er som sagt ung og vi blir tidvis kjent med henne som privatperson også og jeg tenker det hadde kledt romanen bedre dersom hovedpersonen hadde hatt det samme forholdet til sin rolle som kvinne som den hun har til sin gryende seksualitet: spørrende, utforskende, ikke helt avklart, men hun er allikevel sterk og trygg på seg selv og man vet at hun ikke vil være noen det er lett å kue. Da kunne hennes krav om frihet og selvstendighet blitt interessant å følge. Nå ble det som sagt litt kort og konsist og "ferdig med det" og litt urealistisk(?).

Men det er nå ikke kvinnesak som er romanens hovedtema. Det er drapsgåter som skal løses og vi vikles inn i et ganske grotesk drama hvor religiøsitet og vitenskap kjemper om plassen slik at man godt kan kjenne det rive i mage og følelser til tider. Her er det forbudte følelser, tabuer og en mørk atmosfære. Mennesket og dyret eller det dyriske mennesket synes å være tema og det er i grunnen godt håndtert. Noe blir sagt om menneskets kamp for å skape orden og kontroll når dets skjebne blir krevende og når religiøse, metaforiske og vitenskapelige forklaringer går hånd i hånd og ikke er lett å skille for den enkle mann og kvinne. Spennende og sårt.

Boken tilfredstilte min forkjærlighet for mystikk, "kostymedrama" , vitenskap / religion -tematikk, tabuemner og som allerede nevnt når mennesket skal forsøke å forstå sin virkelighet. Jeg lot meg underholde.

En godt skrevet roman som i tillegg til å gi et interessant blikk inn i livet på tidlig 1800 tallet, med dets konservative kjønnsroller og kirkens (altfor) store makt, også skaper god spenning og troverdige rollefigurer.
Det blir imidlertid litt rotete på slutten synes jeg, og "løsningen" fikk jeg vel stregnt tatt ikke helt tak i.
Språket er bra, men hører for det meste hjemme i vårt århundre. Ikke som i Kurt Austs bøker om Petter Horten og Thomas av Bouberge, hvor ordbruk, fraser og betegnelser i mye større grad er hentet fra samtiden (1700) og gir en fasinerende, neste magisk, feeling av å være til stede.
Gleder meg likevel til å lese bok no. 2, som ennå ikke er oversatt til norsk, såvidt jeg vet.