Laila Larsen veks opp saman med familien sin i andre etasje av huset til familien Henriksen. Sonen i første etasje, Jonny, er døv, og det utviklar eit fint vennskap mellom han og Laila. Laila ser tilbake på denne oppveksten og vennskapet med Jonny, og det vert ei fin, men trist historie.
Jeg er veldig glad i oppvekstskildringer, men denne ble for langsom. Skjelettet til denne boka har et supert potensiale, men den vil for mye til å kunne nå opp til noe. Slik ble handlingen for treg og spenningen uteble. Hemmelighetene jeg ventet på at skulle bli avslørt var ikke egentlig hemmeligheter.