Bokelskere.no

Andreas Doppler flytter fra sin familie og inn i skogen. Her blir han boende sammen med elgkalven Bongo. I skogen finner han ro til å gruble, og finner vårt samfunns levemåte relativt meningsløs. Hans nye livsstil fører ham til møter med nye mennesker og opp i situasjoner han må beherske. Og det gjør han, i hvertfall av og til!
Underholdende og artig bok med en snert av samfunnskritikk.

Det er litt uventet at jeg skulle bli så fenget av denne boken som Erlend Loe har skrevet. Boken er fult av satire og vittigheter som fører historien frem. Hovedkarakteren som har bestemt seg for at han ikke vil leve et liv fylt med suksess og penger, flytter ut i naturen. Her finner han seg selv og omdefinerer sin egen karakter. Veldig underholdene og gøy bok.

Jeg kunne ønske jeg leste denne for noen år siden. Da ville jeg antagelig blitt like sjokkert som de som har skrevet anmeldelser bakpå boka. Jeg har lest annet av Loe før denne og da ble det langt fra det mest sjokkerende han har levert. Artig historie likevel. Finurlig hovedperson, med lite empati. Komisk bok. En voksen selvsentrert mann som er opptatt av kjønnsorganet sitt. Med 2022 øyne synes jeg han er en artig karikatur av «hvit vestkant mann som gjør opprør»

Lett originale Doppler er tilbake i sivilisasjonen. Det setter selvfølgelig sine spor både på Doppler selv og menneskene rundt ham. Ubalanse og stress vender tilbake i livet hans. Doppler filosoferer over alle de idiotiske tinga vi mennesker holder på med og er opptatt av, og blant annet finner han endetidstegn overalt:
"Ta bilde av seg selv mens man ringer sin mann for å si god natt - og så legge ut bildet av seg selv der man ringte til sin mann for å si god natt sammen med teksten: Ringer min fine mann og ønsker han god natt!" - bunnsolid endetidstegn, i følge Doppler.

Som vanlig fornøyelig lesning fra Erlend Loe.

Dette er den eneste boken jeg har lest av Erlend Loe, men jeg liker hvordan han skriver replikker, tanker og handlingsreferat i ett. Jeg liker måten han skriver på veldig godt. Jeg vil ikke si at boken er spennende eller har et høydepunkt, men til tross for det er boken underholdende, med lett handling og litt humor innimellom.

Naivistisk og småmorosam forteljing om ein vellukka familiefar frå Oslo som finn ut at han heller skal bli einebuar i skogen. Hovudpersonen, Andreas Doppler, fortel i første person. Han har samla opp ein god del frustrasjon over A4-livet han lever, og dødsfallet til faren i kombinasjon med ein smell i hovudet under ein sykkeltur i marka er det som skal til for at han vinkar farvel til sivilisasjonen. Men heilt farvel blir det likevel ikkje, det er trass alt ein del ting han treng som han ikkje kan finne i skogen. Skumma mjølk, til dømes.

Det er ikkje godt å vite kor djup Loe ynskjer å vere i denne boka. Er det berre overfladisk fjas og løyer, eller prøver han å seie noko grunnleggjande om framandgjeringa av menneske i urbane strok, og om lengten attende til naturen? Sjølv høyrer eg til dei som meiner at natur er best på TV, og dermed har eg naturlegvis litt tungt for å tru på hovudpersonen sine val. For ikkje å snakke om at det finnest såpass tålmodige koner som det Doppler har.

Det har kome to bøker til om Andreas Doppler. Men i den grad eg kjem til å lese fleire bøker av Loe, og det kjem eg nok ganske sikkert til å gjere, så vil eg nok i første omgang satse på to av dei tidlegaste bøkene hans, Tatt av kvinnen og Naiv. Super.. Dette er bøker eg har tenkt å lese i over 20 år no, og før eller seinare må eg vel gjere alvor av det.

Det er umiskjennelig Erlend Loe. På godt og vondt. Det er noen skråblikk på dagens samfunn og betraktninger som er slående, men Loes naive stil føles veldig 1990-tall. Jeg lar meg irritere, der den yngre utgaven av meg humret.

Dette er min første bok på Storytel, og det at boken leses av Erlend Loe selv, gjør at følelsen av Loe-universet blir enda mer slitsomt.

Kanskje også en 6, men blir litt overdrevet på slutten. Uansett en veldig god bok. Forfatter skriver godt og setter vårt samfunn med alle "flinke" og A4- folk på spissen. Lenge leve elgen.

Doppler er en bok om en helt vanlig mann som heter Andreas Doppler. Han er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. Han lever det såkalte A4 livet, men en dag faller han av sykkelen og får en ro han aldri har kjent før. Livet hans endres dramatisk etter denne hendelsen.

Erlend Loe's reflekterte og "monolog-glade" karakterer finner jeg det svært vanskelig å ikke bli glad i. Doppler representerer et litterært nivå som tilhører sjeldenhetene - det er ikke ofte jeg leser en bok og genuint gruer meg til den ferdig. Apropos "ferdig" føler jeg at mye av Erlend sine produksjoner befinner seg i en kategori og på et nivå som gjør det veldig attraktivt å lese dem igjen, ettersom det ikke er selve handlingen eller plottet som er i sentrum, men tankene og refleksjonene menneskene i bøkene gjør seg på veien.