Jeg tror ikke oversetteren har noe med saken å gjøre, stakkar. Denne boken var rett og slett en lidelse å lese takket være et veldig dårlig språk. Historien om Chile, militærkuppet og menneskeskjebnene i dette er godt beskrevet i andre romaner. Velg en av dem.
en troverdig skildring om mennesker i trengselens tider.JEG LA IKKE FRA MEG BOKEN FØR DEN VAR GJENNOMLESTsterke kvinner i grusomhetens land
Tania kom fra Chile til Canada som nyfødt. Hele livet har hun bodd sammen med moren, Sol, og mormoren, Soledad. Faren hennes døde under regimet til Pinochet i Chile, men en dag snus hele hennes verden på hodet. Hun mottar et brev der hun blir bedt om å avgi en DNA-prøve. Advokaten som har sendt brevet mener at en av torturistene til Pinochet er faren hennes...
Så rulles historiene til moren, og mormoren, opp, og sannheten kommer for en dag.
Sterk historie om Chiles historie både før, under og etter regimet i Chile.
[I denne boken hoppes det i tid og det er tre forskjellige fortellerstemmer. Dette er tydelig markert med navnet på den som forteller, så det er ikke forvirrende. Boken er skrevet på en måte som gjør den vanskelig å legge fra seg, plutselig hadde jeg lest halve boken. Jeg synes det er veldig interessant, og skjemmes litt over hvor lite jeg kan om hvordan det var i Chile på denne tiden. En spennende og lærerik bok, som anbefales på det varmeste.
Soledad, Sol og nyfødte Tania ble i 1974 innvilget flyktningestatus i Canada, og reiste i eksil. Kun på denne måten slapp Sol ut av torturfengselet, og kunne ta seg av babyen sin. I boken ramses det opp 6 land som tilbød seg å ta imot flyktninger, Norge er ikke med på listen, men jeg gikk selv i 1. klasse i 1974 og kan huske for første gang å se utlendinger i nabolaget. Uten at jeg lærte meg ord som innvandrer, flyktning eller asylsøker, ble disse barna inkludert i skolemiljøet vårt.
Chiles døtre er en roman som er sted- og tidfastsatt i virkeligheten. Forfatteren skriver levende og overbevisende, og får meg til å tenke tilbake og føle sterkt for de som kuppet gikk hardest ut over. Den er også aktuell, for mange av Pinochets lover og bestemmelser gjelder fremdeles. I 1981 innførte diktatoren en reform som gjorde utdannelse til handelsvare, og i disse dager sloss studentene for at staten skal ta ansvar for høyere utdannelse til befolkningen.]1