Bokelskere.no

En mannssjåvinist av de sjeldne er bokens hovedperson. Kanskje det bare var et tidsspørsmål om hvor lenge jeg holdt ut med han, litt over hundre sider ble det, men når Costantini er på det beste er han interessannt, virkelig altså. Derimot tar han i bruk lettvinntheter også, og det hele knirker i sammenføyningene etterhvert, dessverre. Min mening i hvert fall.
Men igjen egner Italia seg som skueplass for en kriminell handling; den generelle middelhavs-stemningen som gjerne velter frem - som kan være alt fra italienske biler, it. mat, it. historie som fungerer som ramme for den aktuelle krim-hendelse osv. Jeg kan ikke få nok av det. Men da må det porsjoneres med noelunde forstand - og conduite holdt jeg på å si, - og jeg synes at R. Costantini mislykkes her med dette og sneier for ofte borti grøftekantene på begge sider, for ofte - etterhvert slik at dette blir en for ubehagelig tur for meg, dessverre.