Fantastisk! Jeg har tidligere nevnt at i denne bokserien er det fortellingen som er hovedpersonen og ikke de enkelte som deltar. En slik oppbygging gjør at vi ikke kommer så veldig tett inn på hver enkelt, men det gjør også at ingen av personene er nødvendige for at historien skal fortsette. Alle personene i bokene kan forsvinne, nye kan komme til og alle kan oppføre seg som det lyster forfatteren. (I parantes bemerket, dette er det jeg opplever som det motsatte til kriminalromaner, her er det også handlingen som er hovedpersonene, men handlingen er ikke åpen, men tvert imot fokusert mot det som er løsningen av gåten, slik at alle personene/karakterene i en krimroman må oppføre seg på helt spesielle måter).
Denne boken gjør alt det som blir muliggjort av sjangeren. Jeg er en nogenlunde rutinert leser og kan ofte gjette meg til hva som skjer og ikke skjer, blant annet på bakgrunn av sjanger og at jeg tipper på slutten. Men her er det helt umulig. Og jeg blir overrasket, igjen og igjen. Og så spent på hva som blir å skje videre.
Det er som jeg har nevnt ellers noen skikkelige språklige merksnodigheter i boka, hva synes du feks om "Roose Bolton luktet søtere enn ham, men ikke bedre. Han drakk hippocras i stedet for vin eller mjød og spiste svært lite" Jeg antar at det var dette han drakk, men det burde vært oversatt. Ellers har faktisk bøkene blitt bedre rent tekstlig!