Papir town eller papir byen på norsk
Anmeldt av Kaisa Kruse
Boken er skrevet av 38 år gammle verdensberømte forfatteren og videoe bloggeren John Green. Han hat blant annet skrevet faen ta skjebnen og hvem er du alask.
Boken handler om den vanlige litt upopulære gutten Quentin som har vært forelsket i den litt mystiske jenta Margo Roth siden hun ble naboen hans i 2 klasse. Plutselig en natt står hun ved vinduet hans og spør om han ville være med på å gjøre en tjeneste. Den tjeneste handlet om at han skulle hjelpe Margo med å ta hevn på ekskjæresten hennes som hadde vært utro og bestevenene hennes som var med på å være utro.. Han sa ja til det, og de hadde en kjempe morsom natt med å gjøre ulovlige ting. Så neste dagen forsvant hun og kom ikke tilbake.. Da bestemte Quentin seg for å prøve å finne henne, og det ble en lang reise...
Jeg synes boken var veldig bra og spennende for det skjedde noe hele tidne. Denne boken synes jeg også er den dårligste boken John Green har skrevt, jeg er mye større fæn av boken "faen ta skjebnen" og "hvem er du Alaska" Boken passer for ungdommer mellom 11 og 20
Navn på boken: Papirbyer (Paper towns)
Forfatter: John Green
Orginalspråk: Engelsk
Oversetter: Stian Omland, MNO
Utgivelsesår: 2014 (orginalen, 2008)
Utgave: 3. Utgave 2015
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS
Sjanger: Roman
Målgruppe: ungdom
Boken Papirbyer handler om Quentin Jacobsen, som også bare er kalt Q. Han har kjent, jenten, Margo Roth Spiegelman siden han var 2år, som en familievenn.
Som niåringer fant de en mann i grå dress sammensunket inntil en eik. Blodet hadde halvstørknet rundt som en foss ut av munnen hans og fluene hadde satt seg på ansiktet hans. Han hadde munnen åpen på en rar måte. Dette viste seg til å bli en hendelse de skulle huske lenge.
Etter hvert som årene gikk vokste de mer og mer fra hverandre i de to nabohusene. Q var mer av den perfekte gullungen som ikke gjorde noe galt og hadde null fravær fra skolen, mens Margo var med i den ”kule og populære gjengen”. Q hadde alltid vært forelsket i Morgo og syntes hun var det mest fantastiske nydelige vesenet Gud hadde skapt.
Q og Margo gikk på samme High School og de var begge snart ferdig med avgangsåret. Det kun var en måned til avgangssermonien.
En dag skjedde det noe helt spesielt. Dagen begynte ganske så normalt, Q våknet for sent og han brukte lang tid i dusjen. Han satt vanligvis på med bestekameraten, Ben Starlings, men han hadde dratt til skolen i tide og han måtte derfor sitte på med moren den onsdagsmorgenen. Q, Ben og Radar som også er en av bestekameratene dems. Radar het egentlig Marcus. De fleste vennene til Q spiller i skoleorkestere, så han ventet der hver dag etter skolen, hvor han for det meste brukte tiden til å sitte å se på klokka.
Da radar kom bort til vennene sine snakket de om prom, noe som Q ikke hadde tenkt til å dra på.
Q og Margo snakket sjeldent sammen, men Q siklet ofte etter henne på skolen.
Denne kvelden, da Q satt å chattet med Ben sto Margo plutselig uten for vinduet på rommet hans. Hun hadde svart ansiktsmaling i ansiktet og en svart hettegenser på seg. ”Jeg trenger bilen din” forklarte hun. Q skjønte ikke hvorfor hun måtte låne moren hans sin bil, han hadde ikke hadde bil selv, når hun hadde sin egen bil. Margo fortalte at foreldrene hadde tatt nøklene hennes og at han måtte kjøre, for at hun skulle gjøre elleve ting i natt.
Q nektet først men ble til slutt med, selvom han var livredd for å begå lovbrudd rett før college.
De begynte med å handle inne en masse rare ting og Q fikk en rar mistanke.
Gjennom hele kvelden var de gjennom en rekke ting som, fersking av at Jason, som var nede i kjelleren sammen med Becca, de begge var venner av Margo, bilde av Jason naken, spraying av ”M” med spraymaling på mange rare steder, levering av blomster, bryte seg inn i SunTrustbygningen, komme seg inn på seaworld og barbering av øyenbryn. Blir de fersket? Havner de i trøbbel? Syntes Q dette var en morsom dag?
Dagen etter på var ikke Margo på skolen. Foreldrene hennes hadde meldt hun savnet, og Q snakket med politimannen og fortalte alt, men siden hun var myndig startet de ikke enlete aksjon. Q derimot var ivrig etter å finne henne og hadde en drøm om at de kunne dra på prom sammen.
Det virket som om Margo hadde lagt igjen ledetråder både i en diktbok og lapper rundt omkring. Han lette intenst, men hvor var hun? Dagene gikk og noen trodde hun var i New York, mens andre at hun var i nærområde. Q hadde alltid tanken om det som skjedde da de var 9 år. Hvor er hun? Finner de hun? Er hun levende? Vil de rekke prom? Rekker de avgangssermonien? Kjørte de helt til New York? Hvordan vil det ende?
Jeg likte denne boken fordi det var nye spenningstopper i blant i teksten. Boken kan til tider bli litt kjedelig, men slutten var spennende! Boken har gode skildringer og er lett å leve seg inn i. Den har også mange replikker som gjør den mer spennende!
Denne boken passer for de som liker å lese romaner og er rundt 12 til 16 år.
Jeg gir denne boken terningkast 4!
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker denne boka eller ikke. Jeg leste den utelukkende fordi jeg elsket Faen ta skjebnen og hvordan John Green uttrykte seg i den boken, men i Paper Towns føler jeg at han ikke har lagt like mye arbeid ned i boka og historien han prøver å fortelle, fordi han visste at boka kom til å selge uansett.
Jeg liker prinsippet i fortellingen; to barndomsvenner som skle fra hverandre, men som fant tilbake til hverandre igjen, da Margo bestemte seg for å rømme og ønsket en siste natt sammen med Quentin. Vi følger hans besettelse med å finne henne igjen - og her er det ikke mangel på gjentakelser eller metaforer. Det føles som om Green forteller det samme om og om igjen, og det er et kapittel eller to som godt kunne ha vært redigert ut.
Men Green skriver lett og forståelig, og det var flere ganger underveis hvor jeg lo høyt, og gikk tilbake og leste det én gang til - kun fordi det var så morsomt. Det er en helt grei bok med et heit greit innhold. Antakelig mye mer passende for Greens målgruppe enn for de som egentlig er litt "for gammel" men som liker ungdomsbøker allikvel.
Quenting har kjent Margo siden han var 2 år. Da de var 9, fant de en død mann i parken. Etter det glir de litt fra hverandre, før Margo plutselig står utenfor vinduet hans en natt, utkledd som en ninja. Det er bare noen uker før de går ut av high school, og Margo vil ha Quentin med på tidenes hevntokt! Etter en natt Quentin sent vil glemme, forsvinner Margo, og det blir opp til Quentin og vennene å finne henne, men sporene spriker, og det hele virker umulig.
Et par halsbrekkende stunts er høydepunktene for min del i denne boken, som er den "dårligste" av John Greens bøker for min del. Det vil IKKE si at den er dårlig, men jeg tror kanskje filmen er hakket bedre enn boka denne gangen.
Dette er andre boken jeg leser av John Green, og denne falt bedre i smak hos meg enn The fault in our stars (Faen ta skjebnen)! Synes han skriver godt og innsiktfullt om ungdom, sikkert derfor han treffer målgruppen så godt også.
I denne boken handler det ikke om kreft, men heller om vennskap som knytter nye bånd. En historie om å vokse opp gjennom opplevelser som former deg som menneske. Absolutt lesverdig!
Etter å ha lest «The Fault in our stars» som også er skrevet av John Green ble jeg helt trollbundet av skrivemåten hans og startet med en gang å lete etter flere bøker å lese.
«Paper Towns» handler om Quentin Jacobsen som alltid har elsket Margo Roth Spiegelman fra avstand. Da de var 9 år gamle var de gode venner, men nå 10 år senere har vennskapet deres falmet. Men når Margo en kveld klatrer gjennom vinduet til Quentin og vil ha han med ut på et hevntokt, blir han med. Når natten er over og Quentin, også kalt Q i boken, kommer på skolen er Margo borte. Q finner spor – og han oppdager at de er for ham. På hans leting etter Margo blir han mindre og mindre sikker på hvem og hva han egentlig leter etter. Og alt leder til et uunngåelig spørsmål; hvem er den ekte Margo?
Boken er full av humor, glede kjærlighet og frykt. Jeg elsker hvordan Green har skrevet dialogene rett frem, slik som ungdommer faktisk snakker. Det får handlingen til å bli mer ekte, med de barnslige kommentarene og noen reflekterende utsagn, slik vi ungdommer faktisk snakker og tenker i hverdagen.
Det som imponerer mest er måten John Green virkelig får deg til å tenke over hvordan vi ser på andre mennesker som ideer og ikke som ekte mennesker. Vi bruker oss selv som mal og ser bare personen etter vår oppfatning av rett og galt og etter hvordan vi tenker. Boken er vanskelig å legge fra seg når en først har startet å lese den, og etterlater deg med en følelse av at verden er annerledes enn du først trodde. John Green slår aldri feil ved å sette inntrykk på meg med bøkene han skriver.
Boken passer for både ungdom og voksene. Dette er en av mine favoritt bøker og den anbefales på det sterkeste!
Absolutt en god ungdomsbok med dype røtter til J. D. Salinger.
John Green er super! Alle karakterene hans gir meg følelsen av å både være 17 og å være 40, på en og samme tid. Også liker jeg at bøkene hans passer bra for gutter, syns det fort blir litt mye rosa kliss i ungdomsboksjangeren. Tommel opp. Men angrer for at jeg ikke leste den på engelsk, for oversettelsen var dårlig.