DEN BEGYNTE LITT TUNGT, MEN ETTER HVERT FIKK INTRIATE HINTS OG NYDELIG SPRÅK MEG MER OG MER FASINERT , SLIK KUNNE OGSÅ DEN RUSSISKE REVOLUSJON HA VÆRT FOR NOEN. ANBEFALES !!!!!

Mysteriet rundt Anastasias forsvinning

John Boyne (f. 1971) er en irsk forfatter med mange bøker bak seg. Noe som ser ut til å være ett av hans kjennetegn er at han skriver om kjente historiske hendelser, som mytteriet på Bounty, om andre verdenskrig (barneboka "Gutten i den stripete pyjamasen") - og om den russiske revolusjonen (i "Hendelsenes Hus", hvor Romanov-familiens siste dager i Russland står sentralt). Selv har jeg kun lest "Gutten i den stripete pyjamasen" av ham tidligere.

I åpningsscenen i "Hendelsenes Hus" befinner vi oss på begynnelsen av 1980-tallet. Ekteparet Zoya og Georgy Jachmenev har helt siden den russiske revolusjonen i 1918 levd i landflyktighet i Europa - først i Paris og senere i England. Zoya er syk, og har ett eneste ønske: å få se Vinterpalasset i St. Petersburg en siste gang. Men våger de?

Gjennom boka, hvor det hoppes mye frem og tilbake i tid, noe jeg for øvrig opplevde som helt uproblematisk, får vi i tilbakeblikk vite hva ekteparet har opplevd. Vi er tilbake i 1915, hvor Georgy etter nær å ha satt livet til for å redde et medlem av tsarfamilien, blir tilbudt jobb som Alexei Romanovs livvakt.

Alexei er ingen ringere enn sønnen av Tsar Nikolai den andre, og det ikke Georgy vet er at Alexei lider av en blødersykdom. I likhet med alle gutter med blodsbånd til det engelske kongehus på den tiden ... Dette snakket man ikke høyt om, fordi det var forbundet med skam at en med kongelig blod i det hele tatt hadde svakheter. Georgy erfarer at Alexei er en vilter og leken gutt som nekter å leve under det strenge regimet som tsarinaen har lagt opp for ham, og en dag skjer det fatale: han faller ned fra et tre. Tsarinaen bebreider Georgy, til tross for at han ikke har hatt kjennskap til faren for blødninger ...

Mens Georgy befinner seg på Vinterpalasset og er delaktig i tsarfamiliens indre liv, forelsker han og Anastasia seg i hverandre. Og da den russiske revolusjonen bryter ut, noe som ender med at tsarfamilien utslettes, klarer som kjent Anastasia å stikke av. Ingen vet hvor det blir av henne, men det er en kjent myte at hun etter revolusjonen skulle leve i beste velgående et eller annet sted i verden. I "Hendelsenes Hus" forsøker John Boyne å dikte seg inn i hva som skjedde med henne ...

Mer enn dette ønsker jeg ikke å røpe av historien, for ikke å risikere å ødelegge spenningen for andre. Skjønt dersom man er historieinteressert og har lest litt om den russiske revolusjonen, blir antakelig historien for tam og forutsigbar. Dette er risikoen ved å skrive om kjente historiske hendelser hvor utfallet er gitt på forhånd, og derfor stilles det nok ekstra høye krav til kvalitet og innhold. Slik at ikke det hele bare blir en repetisjon av det "alle" vet fra før av ... John Boyne skriver godt - i alle fall ut fra det jeg kunne bedømme etter kun å ha hørt på lydboka. Likevel - riktig spennende ble det aldri, og mot normalt brukte jeg derfor uforholdsmessig lang tid på å komme meg gjennom den. Det lille spenningsmomentet som var igjen - hvor ble det egentlig av Anastasia? - ble for lite rett og slett. Oddvar Helland leste imidlertid godt og med fin innlevelse i teksten, og sånn sett fungerte denne boka svært godt som lydbok, synes jeg. Dette en bok jeg vil anbefale sterkt for yngre lesere, fordi man da får levendegjort den russiske revolusjonen på en måte som tørre fakta i en historiebok ikke klarer, med mindre man har særdeles god fantasi. Min konklusjon blir denne gangen terningkast fire - et sterkt et! Det er bokas språklige kvaliteter som har vært avgjørende ved min vurdering.

Dette er en nydelig skrevet bok. Den er helt fantastisk! Historien er spennende, trist og veldig rørende, og den er nydelig fortalt av Georgy, som er jeg-fortelleren. Denne boka er en fantastisk reise gjennom Georgys liv. Boka starter i 1981. Georgy er å besøker kona, Zoya, på sykehuset. Annen hvert kapittel er fra et eller annet årstall etter at de forlot Russland, mens de andre kapitlene er fra tiden Georgy var Alexejs livvakt. Sakte men sikkert får man oppklart hva det er som har skjedd og hvorfor Georgy og Zoya dro til England.

John Boyne skriver utrolig flott. Han bruker sammenligninger som er nye for meg, men passer utrolig godt. Georgy har en fortellerstemme det er lett å tro på. Jeg merket at han fortalte litt forskjellig da han ble eldre, og jeg synes det passer veldig bra.

Personene i boka er veldig lett å tro på. Det er vanskelig å ikke bli glad i dem. Spesielt Georgy, men også Tsaren og familien hans. Selvfølgelig er det noen personer det ikke er mulig å like, som Fader Gregory, den forferdelige presten som Tsarinaen er helt avhengig av. Alexej er kjempeskjønn og umulig å ikke bli glad i.

I begynnelsen syntes jeg det var litt forvirrende med de russiske etternavnene, men jeg skjønte etter hvert at de hadde navn ala Olavsønn, som folk i Norge hadde for mange å siden (etter hva faren het), pluss at de hadde et familienavn. Georgy heter f. eks. Georgy Daniilovich Jachmenev, faren hans heter Daniil, derfor Daniilovich, og Jachmenev er familienavnet.

Og bare så det er sagt: Jeg elsker coveret. Det er utrolig nydelig. Hva synes du?

Jeg anbefaler virkelig denne boka!!!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

En vakker og spennende kjærlighetsroman i en historisk dramatisk ramme, sett fra en uvanlig vinkel. Historien en nesten troverdig; helt til vi kommer til oppløsningen mot slutten. Den var som forventet. Nå til dags vet vi for mye om realitetene til at vi kan tro på at dette skulle kunne være sant, men les den likevel, om så bare som et interessant eventyr.