Denne romanen gir en gripende og realistisk skildring av arbeiderklassens liv, fattigdom, økonomisk nød og klasseskiller i Frankrike på 1800-tallet. Historien fokuserer på gruvearbeiderne i en liten gruveby og deres kamp mot de brutale arbeidsforholdene de må tåle. Zola beskriver på en levende og detaljert måte den daglige kampen for overlevelse og de enorme sosiale og økonomiske ulikhetene mellom arbeiderne og gruveeierne.
Germinal er kjent for sin dyptgående utforskning av arbeiderklassens liv, samtidig som den inneholder elementer av drama. Hvis du er interessert i en roman som kombinerer sosiale temaer med en spennende og rørende fortelling, vil Germinal være midt i blinken.
Selv om boken er gammel har den i tillegg til å friske opp perspektivet; vår tids luksus liv opp mot slitet for noen generasjoner tilbake, har den også kloke og varige sannheter. Det er interessant å se at Zola på denne tid formulerer samme slagord som den sittende regjering gjorde i valgkampen - "nå er det vår (vanlige folk) sin tur".
Og tanker om likhet for alle, mer rettferdig fordeling av velstand er visst fortsatt aktuell.
Boken blir kanskje noe langdryg i siste del, og elendighet og motløshet endeløs. Syns nok også det virker noe urealistisk at de streikende kan holde det gående så lenge uten tilgang på mat.
Likevel - det er en god bok, og jeg dras gjennom handlingen. Det er drama.
Jeg legger igjen en 5-er.