I begynnelsen fenget ikke denne boka meg. Det ble veldig mange navn og oppramsinger, et pliktløp mange biografer må igjennom. Men når Gran blir voksen og historien griper ham tar boka seg veldig opp. Gran var en ukjent skikkelse for meg, men ofte er det jo de som mislyktes som er de mest interessante i litteraturen. Deres historier får fram at ting ikke alltid var så svart/hvite, heller ikke under WWII. Gran skriver også godt selv, noe som kan forsvare de tidvis lange sitatene i teksten. Pluss til Simonsen for ikke å skrive så himla tykk biografi!