Jeg er ingen tilhenger av FRP, men det er ett eller annet jeg liker ved Per Sandberg.
Interessen min for denne biografien ble først og fremst vekket av en artikkel i Adressaavisen hvor Per Sandberg sin barndom ble beskrevet - siden jeg er en sucker for oppvektsromaner tenkte jeg at denne ville være interessant. Og det var den. Det er flere ting som slår meg som out-of-character for sjangeren. Denne boka er jo toppaktuelt, vanligvis kommer folk med biografier i slutten av karrieren og mye av det som da er interessant i boken er jo da mer historie enn samfunnsaktuellt stoff. Det andre som er interessant er at boka ikke er så bortforklarende som jeg hadde fryktet, de fleste biografoer er gjerne det. (Nå mener jeg ikke at boken er kjemisk fri for bortforklaringer og unnskyldninger, for all del, bare at det er mindre enn i andre biografier jeg har lest). Jeg er ikke noen fan av Frp sin politikk og det ble jeg heller ikke av å lese denne boken. Jeg har ikke blitt fan av noen politiske retninger av biografier generelt, det er ingen politiske biografier som er politiske visjoner, mer det politiske håndverket, og der som andre plasser er det kompromisser, media, gi-og-ta, forhandle etc som er gangen - som regel havner man opp i politikk som blir mer pragmatisk enn idologisk er mitt inntrykk.