I Tvekampen reiser vi tilbake i tid. Til året 1972. Året da sjakkgigantene Spasskij og Fischer møttes til dyst i Reykjavik. Dette berømte verdensmesterskapet i sjakk er bakgrunnsscenarioet i boka. Og det er Marion Briem som er protagonisten/ detektivhelten. Handlingen finner nemlig sted før godeste Erlendur Sveinsson entrer arenaen og blir assistenten til Marion.
Vel, artig og veldig interessant å møte Marion i en hovedrolle. Vanligvis er den karakteren bare en bifigur i disse krimbøkene til Indridason.
Tvekampen er tvers igjennom kvalitet. Fascinerende, spennende og lettlest, sidene fyker unna. Boka får toppscore av meg. Uten tvil, seks på kritiker-terningen!
Krim! I påsken! Jeg føler jeg har tatt påskeferien på alvor denne gangen altså . Det er skikkelig lenge siden jeg har begitt meg ut på den galeien. Ja, bortsett fra ALT ER MITT av Lillegraven har jeg ikke lest krim på flere år faktisk. Dette var god krim. Men jeg ble kanskje vel så betatt av livshistorien til etterforskeren, Marion Briem, som til selve krimgåten. Hennes tøffe barndom da hun ble behandlet for tuberkulose og måtte bo på sanatorium. Der møtte hun også andre barn med tøffe skjebner . Jeg undret meg hele veien hva hennes barndom hadde med det som skjer på Island under verdensmesterskapet i sjakk i 1972 ... Fikk aldri helt svaret, da... Hovedhandlingen utspiller seg med kald krig, avlytting, avhopping, og ikke minst Bobby Fischer sjakksuperman som bakteppe. Men …. Jeg må bare skuffe sjakk-entusiaster. Det handler lite om sjakk, men mesterskapet danner en god ramme rundt dramaet. Grei krim- lest på et blunk. Påskeferie, altså !!
En helt grei kriminalhistorie fra den kalde krigens dager med verdensmesterskapet mellom Boris Spasskij og Bobby Fischer i Reykjavik som bakteppe. Lettlest og foroverlent, og uten de helt store overraskelsene både mtp fortellerteknikk og innhold. En helt grei bok å ha med for å lese på en lang reise.
Likte denne. Har lest Myren før. Fikk assosiasjoner til Chess musikalen og tidlige Jan Guillou bøker. Historien snirkler seg sakte fram til en god løsning. Det jeg liker med boken er personskildringene og beskrivelsen av 70-tallet og tiden før. Når jeg leste kom barndomsminner om røyktunge rom, fete skinnskjegg og slengbukser.
tja --ok nok og fint med bøker fra island - men litt langtekkelig synes nå jeg
En rolig og langsom krimhistorie denne gang, hvor Erlendurs mentor og tidligere makker løser saken. Historien ligger tilbake i tid, mens tittelkampen mellom Spasskij og Fischer foregikk på Island. Indridason skriver som vanlig godt og trådene nøstes sakte men sikkert opp.
Kjedelig bok av Indridason! Hadde store forventninger til denne, men de ble ikke innfridd, dessverre. Lite intensitet, selv om det kan være fint med litt rolige bøker også. Det ble så lite handling og spenning her, at det bare ble noe kjedelig. Tror jeg drøyer neste bok, når og hvis den kommer, da det er mange andre spennende forfattere som jeg vet klarer dette mye bedre enn Indridason presterte her.