Bokelskere.no

Monika N. Yndestad – «Gapestokk»

Alice Bratt mottar en pressepris for en sak om fyllekjøring. Bare noen timer senere blir hun selv funnet overstadig beruset i sin egen bil. Hun henges ut i mediene og flykter skamfull fra jobb og samboer. Alice husker ingenting av forløpet, men idet liket av en annen prisvinner dukker opp, skjønner hun at noen gjør alt for at sannheten ikke skal komme fram. <<gapestokk>> er andre bok i serien om BA-journalist Alice Bratt.</gapestokk>

Etter en meget lovende debutbok, som hun forøvrig vant Maurits Hansen prisen Nytt Blod for, er det med store forventninger jeg går i gang med bok nr. to om Alice Bratt. Jeg synes nok ikke denne romanen er like bra som første var, spenningsnivået underveis er lavere. Det er likevel en velskrevet krimbok, der jeg mer enn en gang trodde jeg hadde løst krimgåten, før boken igjen tok uventede vendinger. Det er hevn og pressens nådeløse framferd som er temaet i boka, med unge jenter som sentrale karakterer.
Boka har et greit og lettlest språk, og forfatterens bakgrunn som journalist gjør at handlingen virker troverdig, så selv om den ikke når opp til debutboka er det absolutt en roman du bør lese. Jeg ser allerede frem til å lese hennes neste bok <<graven>> Jeg gir «Gapestokk» en svak femmer i karakter.</graven>

drivende god krimbok, litt nifs stemning inniellom. uventede vendinger underveis. anbefales!! les Jentene fra baletten først, for å bli kjent med Alice og personene rundt :-)

Jeg synes "Jentene fra Balletten" var utrolig spennende, og var derfor spent på andre bok om journalisten Alice Bratt. Jeg ble ikke like revet med av "Gapestokk", men den er absolutt verdt å lese. Historien er god og til tider ganske spennende, og jeg synes forfatteren skriver ganske godt.

Gapestokk er journalist Monika N. Yndestads andre krimbok om Alice Bratt. Jeg likte hennes forrige bok Jentene fra balletten godt, og var derfor spent på Gapestokk. Denne gangen er temaet hevn og pressens nådeløse vesen. Også her har unge jenter en sentral plass i handlingen.

Krimjournalist Alice Bratt vinner i 2010 en pris for en sak hun har skrevet om fyllekjøring. I 1986 var hun med i en alvorlig bussulykke hvor to av hennes venninner ble drept. Årsaken til ulykken var en ung mann som kjørte i fylla med traktor, og rett inn i bussen. Bratt har kontaktet sjåføren igjen, og brukt seg selv i en personlig avissak. Etter prisutdelingen våkner Alice opp i fyllearresten, siktet for å ha kjørt i svært påvirket tilstand. Avisene, også hennes egen BA, er raskt ute med fordømmelser av Alice og hendelsen og prisen trekkes tilbake. Hun blir også avskjedighet. Alice husker ingenting av hendelsen. Full av skam flykter hun ut av landet og leier seg en hytte i Cornwall, England.

Hjemme i Norge skjer det mye. Poltiet får resultatet av prøvene tatt av Alice og skjønner at hun ikke kan ha hatt i seg det prøvene viser. Det skjer også flere drap og en forsvinning. Alice`samboer Jone angrer, det gjør også kolleger som skrev stygt om henne.

Men Alice vet ikke noe om dette, og pleier seg selv i de vakre omgivelsene i Tintagel, Cornwall, og prøver å huske. På kirkegården får hun glimt av noe..

Sakte rulles en innviklet og fæl hevnhistorie med et forskrudd sinn i hovedrollen opp. Alice kommer mer og mer til seg selv, og hun finner også ut av del andre ting om seg selv.

Gapestokk er en velskrevet krim, uten det samme intense spenningsdrivet som i Jentene fra balletten, men det er spennende og interessant nok. Enkelte partier er skikkelig skumle. Yndestads erfaring med mediebransjen fører til troverdighet når det gjelder tabloidpressens indre og nådeløse liv. Det spriker i flere retninger en stund, og jeg aner hvem eller hvor drapsmannen kan være, men helt sikker blir jeg ikke før det står der svart på hvitt. Jeg ser frem til flere krimbøker om Alice Bratt, og å følge veiene hun tar videre.

Min bloggomtale

Som ung ble Alice Bratt og venninnene utsatt for en bussulykke. Føreren som kjørte inn i bussen var påvirket av alkohol. Begge venninnene til Alice døde i ulykken. Nå har Alice skrevet en sak om dette, og er også med i en kampanje for Trygg Trafikk.

Alt ser lyst ut, men hele livet rakner for Alice da hun blir funnet som fører av en krasjet bil. i tillegg er hun helt klart overstadig beruset, og hun husker ikke hvordan hun havnet der hun blir funnet....

Enda en god krim om Alice Bratt. Håper det blir flere!

Begrepet «den vanskelige andreboka» gjelder ikke for Monika Nordland Yndestad. Hun brakdebuterte i 2012 med den første boka om BA-journalisten Alice Bratt med Jentene fra balletten. For denne boken fikk hun «Nytt blod – Mauritz Hansen-prisen» for beste krimdebut i 2012, og det forstår jeg godt.
Så forventningene var høye fra min side når Gapestokk kom. Og ofte er det skummelt med så høye forventninger. Men Monika skuffer ikke – tvert imot så har hun nå skrevet en enda bedre bok om Alice Bratt!!

Det ligger en skygge i bakgrunnen helt fra vi leser om bussulykken i 1986. En skygge som smyger seg gjennom hele boken, og som ikke gir oss noen klare tegn på hvem og hvorfor. Dette gir en krypende ekkel stemning, et driv og en nysgjerrighet som gjør at jeg blar og blar og blar meg videre i et forsøk på å finne svar. Og jeg trodde jeg hadde svar – ja, klart jeg hadde gjennomskuet gjerningspersonen! Men den gang ei. For å si det slik: Jeg hadde absolutt IKKE gjennomskuet gjerningspersonen før vedkommende selv viser sin identitet – til stor overraskelse.

Les alle mine bokanmeldelser på ritaleser.com

[Jeg har ofte lange leseøkter, men det er sjelden lesingen går utover nattesøvnen. Denne boken var umulig å legge fra seg, og selv om spenningen startet på topp, så gikk det bare oppover. Med fare for å bli tatt for å være uhyre useriøs, må jeg si at det skal bli vanskelig å toppe dette! Har jeg virkelig lest årets beste krim, så tidlig på året?
Hele historien henger sammen, den er så troverdig at de få gangene sannsynlighetstrollet begynte å mumle litt, så var det ikke vanskelig å overhøre ham. Her er ingen dvelende handling og beskrivelser av dype følelser og vakker natur, vi stormer videre fra topp til topp, og mister nesten pusten.
Jeg digger at hun ikke slår over på engelsk, selv om personene snakker engelsk. Vi får kun veldig moderat henvisning til saken i forrige bok (applaus). Boken er dagsaktuell, med ombyggingen i BA hvor malingen knapt har tørket, som en del av bakbildet. Forfatteren er ikke nådig i sin beskrivelse av sin tidligere arbeidsgiver (BA).
Selv om mye av handlingen er lagt til sørsiden av Bergen, er vi til og med en tur på badeplassen Vollane i Åsane, (vidunderlig). Vi er til og med innom min favoritt bokkafè.
Å lese fra sitt eget hjemsted gir en egen snert til historien, det er lett å se for seg avstander og bygninger og en trenger ikke mange ordene med forklaring før et krystallklart bilde viser seg på netthinnen. Løsningen ligger ikke oppi dagen i denne historien, men den vaker så langt oppe at det var til tider irriterende (på en gøy måte) at jeg ikke så den. Da vi mot slutten fikk det i rene ord, kunne jeg ikke si "jeg viste det" til meg selv. Alice er med gjennom hele boken, men det er ikke hun som er den gravende journalisten denne gangen. Jeg håper selvfølgelig at hun kommer sterkt tilbake.

Som du sikkert har skjønt etterhvert er denne leseren meget begeistret for hva Monika Yndestad har fått til med i andre krim.]1