Bokelskere.no

En av yndlings-bøkene mine

Hosseini skriver som vanlig vakkert, men i denne boken ble det for min del alt for mange historier å holde rede på. Spesielt om man bruker litt tid på boken.
Men historiene er gode og boken leverer allikevel greit.

Jeg synes boken er svært godt skrevet. Den har et vakkert og melodisk språk med vakker bildebruk. Ikke minst er karakterbeskrivelsene slik at du ser for deg personen og det er heller ikke vanskelig å skille de ulike karakterenes stemmer.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

En kompleks satt sammen historie som krever en årvåken leser - og det er absolutt verdt det.

Enda en god bok fra en forfatter som viser han kan mestre flere stilarter.

Boka starter bra, og med høye forventninger etter de to fabelaktige bøkene han tidligere har skrevet leser jeg entusiastisk videre. Interessen dabber betraktelig utover i boka, da hvert kapittel begynner på en ny historie, som man etter hvert finner ut har mer eller mindre relevans for den historien boka startet med. Etter hvert blir det et slit å komme igjennom kapitlene, selv om mange av historiene er gode nok i seg selv, så blir det for fjernt i forhold til hva boka startet med. Siste kapittel nøster opp en del løse tråder, men synes likevel det henger igjen noen løse tråder i denne litt rotete framstillingen av ei historie. Likevel en lesverdig bok med mange gode elementer om man har tålmodighet nok til å komme igjennom den.

Hadde store forventninger til denne boka og jeg likte starten veldig godt. Etterhvert ble persongalleriet litt for springende og selv om handlingen i seg selv var interessant grep jeg meg selv i å gjøre meg fort ferdig for å finne fortsettelsen på begynnelsen. Vanskelig å beskrive uten å røpe handlingen, men når man har lest boka forstår man kanskje hva jeg mener.

Jeg hadde høye forventninger til denne boka, da jeg tidligere har slukt Hosseinis bøker med stor entusiasme, men denne gangen ble jeg dessverre litt skuffet. For min del ble dette litt for mange av de ulike personenes livshistorier, uten at jeg føler at jeg egentlig ble særlig godt kjent med noen av de.

Jeg har tidligere lest Drageløperen, av samme forfatter. Men det er utrolig lenge siden, og jeg er utrolig glad for at jeg valgte å endelig lese Og Fjellene Ga Gjenlyd, som har vært stående på hylla mi siden Mammutsalget. Så da er det bra at jeg endelig tok meg tiden til å lese den, og jeg er kjempeglad for det.

Som alle andre av Hosseinis bøker, tar denne boka sted i Afghanistan. Og Fjellene Ga Gjenlyd handler om hvordan livene til personer kan knyttes sammen uansett hvor du ender opp, og jeg synes rett og slett at denne boka er utrolig vakker og emosjonell. Hosseini tar opp mange viktige og virkelige temaer som kan være aktuelle for mange, og jeg synes det er en fryd og lese bøkene hans. Samtidig er det ganske interessant å lese om hvordan andre folk lever, for eksempel i Kabul, Afghanistan.

Dessuten skriver Hosseini fantastisk. Jeg elsker skrivemåten hans, og alle metaforene og de gode sitatene. Det er så mange jeg har lyst til å dele med dere, men jeg kan ikke dele alle, så derfor forholder jeg meg til en. Som sagt, en fryd å lese.

"Gjør noe meningsfylt og nyt livet, sier folk. Men noen ganger er det
først etter at du har levd at du skjønner at livet var meningsfylt, og
sannsynligvis på en måte som du aldri hadde tenkt deg."

Men dessverre, så er det noen ting som jeg ikke likte så godt. Jeg elsker denne boka, men jeg synes at jeg ikke knyttet meg til karakterene. Eller, jeg gjorde jo det, men ikke emosjonelt, siden etter nesten hvert kapittel byttet man POV. Det førte til at jeg ikke ble fullt så godt kjent med karakterene, og derfor var ikke slutten av boka like bra som jeg hadde forventet.
Og slik kommer jeg til det andre jeg også synes kunne vært bitte litt bedre: slutten. Men nå kommer vi tilbake til at jeg ikke knyttet meg til karakterene, og derfor hadde ikke avslutningen et sterkt inntrykk på meg, slik Drageløperen hadde. Ikke misforstå, dette er en utrolig god bok, men det var bare disse to tingene som irriterte meg litt.

Og Fjellene Ga Gjenlyd har blitt en av mine favorittbøker av en grunn. Jeg likte boka kjempegodt, og noe som overrasket meg var egentlig hvor fort det gikk å lese den. Khaled Hosseini har skrevet tre bøker, og nå har jeg lest to av dem. Jeg håper jeg kan få tak i Tusen Strålende Soler, og få lest den, fordi jeg vet at jeg kommer til å like den. Både Og Fjellene Ga Gjenlyd og Drageløperen anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Skuffende etter å ha lest Drageløperen. Historien er forsåvidt fortalt godt og levende i denne boken også, men strukturen er lagt opp til å "hoppe mellom sted, tid og forteller" noe jeg ikke synes fungerer så godt. Jeg følte at jeg mistet følelsen og engasjementet for hovedpersonen(e) underveis.

Fikk anbefaling å lese denne etter å ha lest drageløperen. Jeg er litt spent, fordi jeg har hørt veldig lite om den, men drageløperen hørte jeg veldig mye om og ble veldig fornøyd da jeg var ferdig også.