Bokelskere.no

Boka nådde absolutt ikke opp til forventningene. Ei grei bok sånn sett, med en til tider veldig fin og rørende historie. Tok seg litt opp på slutten, så jeg er glad jeg valgte å avslutte den. Ok sommerlektyre. Men det var mye hopping frem og tilbake, mye paranteser som stykket opp tekstene. Og så ble det for meg for urealistisk og merkelig, når det heller skulle gi en overbevisning om det motsatte (det er ingen fantasy-bok der det går tydelig frem at alt er oppfunnet).

Rose og Ruby er to søstre på 29 år, og sammen skriver de sin biografi. De har alltid vært sammen, og vil alltid være det, de er nemlig siamesiske tvillinger og er sammenvokst i hodet (craniopagus-tvillinger). I boken forteller de om sitt liv fra de var små, til hvordan livet er som 29 år gamle i byen Chatham i Canada. Vi blir kjent med deres fosterforeldre, tante Lovey og Onkel Stash, deres naboer og medelever, men også deres biologiske mor og hvordan de følelsesmessig håndterer det faktum at hun forlot dem. Vi blir også kjent med byen, og dens historie. Men mest av alt blir vi kjent med Rose og Ruby. Det er heller ikke nødvendigvis slik at dersom man kjenner den ene så kjenner man den andre. Dette kommer tydelig frem, ikke bare i form av at vi blir det fortalt, men søstrene skriver heller ingen kapitler sammen, de skriver hver sine kapitler slik at deres selvbiografi faktisk blir fortalt med begge deres stemmer. Videre får vi lese om hvordan de sammen lever sine egne liv, hver for seg, men sammen allikevel. Til tross for at man lett skulle kunne anta at boken i stor grad sirkler rundt det å være sammenvokste tvillinger, er sannheten en annen, for historien er spekket med så mye mer.

Les mer her (en prosjektblogg om verdenslitteraturen)

Jeg valgte å avbryte. Boka var for voldsom og trist. Ingen løsning for de siamesiske tvillingene. De måtte leve livet sammen. De hadde for mange viktige årer og organer sammen. De kunne ikke skilles. Hvis den ene døde, døde den andre også. Legene kunne ikke love at de kom til å oppleve tretti årsdagen sin. Jeg kom til side 116.

Nei, denne boka må jeg bare avbryte. Jeg klarer ikke engasjere meg, boka er kjedelig. Har riktignok bare kommet til siden 100, men det har tatt meg en uke å komme dit...... Hadde tenkt å fullføre, for jeg liker ikke å legge vekk bøker, men må nok innse mine begrensninger.

En koselig bok. Men jeg syntes den ble ganske kjedelig til tider. så mye hopping frem og tilbake i tid, og mye av historien var rett og slett uinteressant å lese om! Først mot slutten begynte det å bli litt spennende!