Bokelskere.no

Dette blir den første og siste boken jeg leser av Rolf Sagen. Roman i «den fantastiske sjangeren» står det på baksiden. Da mannen min var ferdig med den og var mildt sagt frustrert over hvor usannsynlig lite spennende og interessant den var å lese tenkte jeg at jeg skulle hive meg rundt og vise at «jeg forstår sånn skikkelig vestlands ironisk bygdhumor» på høyt nivå. Og det begynte lovende. Dette var jo Kinck på syre! Med deilig absurde tilsnitt og uendelig mange rare navn! Magnar Spøtt, Oppdagaren Joran Krake, Palle Tønner, Mons Bukk, Snorre Knekt, Lykte Glan. Listen over kreative navn tar ingen ende. Og det gjør ikke distraksjonene heller. Herlighet, dette var slitsom og irriterende lesning. Jeg klarte ikke å ta «springfart» inn i avangardistisk litteratur, gitt. Dette ble for sært og kaotisk- tross mange burleske og satiriske tilløp. Takk for seg.

Underfundig bok dette, skrevet med stor fabuleringsevne. Den tradisjonelle, skråsikre fortellerstemmen er erstattet av røsten til en historiker med rimelig skepsis både til muntlige og skriftlige kilder. Her er det tatt mange forbehold om hva som egentlig hendte og hva som ble sagt da en fremmed uventet dukket opp i byen. Den røde tråden i romanen blir da også stadig avbrutt av sidefortellinger om de mange pussige bipersonene, mest menn. Her er det det mye satire over småbylivet på et mytisk tidspunkt i fortida.