Bokelskere.no

Er det sant at det som ikke tar livet av deg, bare gjør deg sterkere?

Jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg har alltid og kommer nok alltid til å ha et anstrengt forhold til oppfølgere, både når det gjelder bok og film. Det er ikke bestandig de svarer til forventningene til forgjengerne sine, og det føles som et tomrom til neste utslippelse hvis det er snakk om trilogi eller serier generelt. Et tomrom der det ikke skjer "noen verdens ting". Men man må bare lese likevel i håp om at det kanskje blir bedre etter hvert ...

Støv & stjerneskinn er en slik bok. Den tar opp tråden etter Mørk engel, og med tanke på at dette er en oppfølger, syns jeg det alltid blir vanskelig å skrive. Oppfølgere er vanskelig å skrive om fordi man er så redd for å avsløre for mye og må sortere hva man kan ta med eller ikke. Man må trå mer varsomt når man skal skrive anmeldelse av oppfølgere. Så jeg har tenkt å legge mindre vekt i anmeldelsen om hva boka handler om og heller mer vekt på hva jeg syns for jeg vil jo ikke røpe hva som skjer eller ødelegge for noen som har tenkt å lese trilogien. Så det eneste jeg har tenkt å skrive angående hva boka handler om er at hovedpersonen Karou går gjennom en tung sorgprosess og må gjøre ting mot sin vilje i en fremmed og ukjent verden, gjøre seg forberedt til en kommende apokalypse. Annet enn det har jeg ikke tenkt å si for som sagt, jeg vil ikke avsløre noe og det er vanskeligere å skrive om oppfølgere enn "vanlige" bøker generelt.

Og dessverre var denne oppfølgeren litt som andre oppfølgere generelt. Treg og og lite handling. Det tar for lang tid før det skjer noe som helst. Det er mest oppramsing om hva som har hendt tidligere, hvordan tilstandene er nå før handlingen endelig går videre, og spenningen kommer ikke før de siste 100 sidene. Det er for sent. Man mister da lett tålmodigheten og derfor tok det litt tid før jeg leste ferdig boka.

Karakterene er fremdeles stødige, fargerike og engasjerende å lese om. Man bare liker dem bedre og bedre, både på godt og vondt, men det er bare det at det er ikke mye som skjer. Det er altfor lite spenning og driv fremover. Enkelte scener blir for stillestående. Det er det som er litt drepende. I alle fall var det for min del.

Dette er kanskje den aller dårligste anmeldelsen jeg har skrevet, i hvert fall en av de dårligste jeg har skrevet på lenge, men som sagt, grunnen til at anmeldelsen er litt diffus og kortere enn vanlig, så er det snakk om at dette er en oppfølger og man vil jo ikke avsløre noe som helst. Det er det som er greia. Men kort og enkelt fortalt var Støv & stjerneskinn en stødig og grei oppfølger, men ikke noe mer enn det. Selvfølgelig skal jeg lese den siste boka også, men dør ikke akkurat av spenning på å lese videre ...

Fabelaktig!

Denne boka var mye, mye MYE bedre enn Mørk Engel som var en rotete og klissete bok. Den gir meg lyst til å lese slutten på trilogien. Laini har virkelig hukket tak i meg igjen. Jeg var så skuffa av Mørk Engel, men denne boka skuffa ikke!

Min anmeldelse av boka; Støv og Stjerneskinn

Jeg begynte å lese Days of Blood & Starlight like etter at jeg var ferdig med Daughter of Smoke & Bone. Det har dessverre tatt meg lang tid å lese boka. Bok nummer 1 leste jeg på fire dager, nummer 2 brukte jeg to uker på... Det er synd, og det gjorde at leseropplevelsen ble veldig oppstykket for meg. Når det blir slik, har jeg problemer med å sette meg inn i historien. Det var akkurat det som skjedde med Days of Blood & Starlight. Jeg greide ikke å sette meg inn i historien, og den virket treg i begynnelsen. I tillegg har jeg hatt lite tid til å lese siden jeg har vært på flere turer i løpet av perioden. (Jeg var i Fredrikstad en helg med familien, tirsdagen og onsdagen etter var jeg i Oslo med klassen og helgen etter det var jeg i konfirmasjon i Asker. Det har vært veldig hyggelig selv om det gikk utover lesinga mi...)

Jeg har litt blandede føleleser for Days of Blood & Starlight. Den er ikke så god som den første, men jeg likte den likevel. Den var spennende, og jeg ville vite hva som skjedde. Andre ganger synes jeg den var treg, men jeg skylder på at det var fordi jeg hadde så lite tid til å lese. I tillegg greide jeg ikke å heie på Karou og Akiva, slik jeg gjorde i den første boka. De var ikke like interessante, og jeg synes de var litt irriterende. Til gjengjeld ble jeg veldig glad i noen av bikarakterene: Zuzanna, Mik, Hazael og Ziri. Jeg likte best delene om dem, og vill heller lese om dem enn om Karou og Akiva.

Jeg likte godt at det var mindre romanse i Days of Blood & Starlight enn i Daughter of Smoke & Bone. Nå fokuserte de mer på krigen som foregikk enn på hverandre. Det er en god ting med Days of Blood & Starlight. Jeg synes det ble litt for mye romanse i den første boka. Selvfølgelig tenkte de på hverandre, men ikke på samme måten og med samme intensitet. Bra!!!

I begynnelsen var noen kapitler e-mailer. Jeg synes det er kult, og det er en adspredelse fra vanlig tekst. Derfor liker jeg at forfattere bruker slike virkemidler!

Litt over halvveis i boka fikk jeg satt meg ordentlig inn i historien, og det begynte å bli veldig bra. Jeg fikk mer sansen for Karou og Akiva; endelig begynte de å gjøre som jeg ville! Slutten likte jeg veldig godt. Endelig! Nå skjer det! Jeg kommer definitivt til å lese siste boka, Dreams of Gods & Monsters.

Boka er oversatt til norsk. Da heter den Støv og stjerneskinn.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.