Rino er tykk, venneløs og ensom, har definitivt ikke draget på damene ... og er jomfru. Det eneste som står i hodet på ham er å debutere seksuelt. Besettelsen på sex er så sterk at den står i veien for et naturlig møte med kvinner. Dette er imidlertid ikke en roman om sex, men mest av alt om fravær av sex.
Rino bor i en leilighet som faren hans eier, og en dag bestemmer faren seg for at han skal leie ut et rom. Maria flytter inn, og det blir på mange måter vendepunktet i Rinos liv. Den tidligere så tomme leiligheten er med ett fylt av mennesker og liv, fest og moro. Og kvinner.
Spesielt sympatisk kan man ikke si at Rino er, der han hele tiden nokså kynisk fantaserer om og planlegger å få kvinnene rundt ham til sengs. Innerst inne lengter han imidlertid etter at noen skal bry seg om ham, ta på ham og holde armene rundt ham.
Tidvis ble jeg frastøtt av det direkte og vulgære språket i boka. Samtidig tror jeg at dette er noe av det mest ærlige som er skrevet om en ung mann som befinner seg i en situasjon som Rinos. Med forventninger om at han skal ta initiativ, være erfaren og selvsikker - og så være det stikk motsatte - er ingen enkel situasjon for dagens unge menn.
På et gitt tidspunkt tar Rino tak i livet sitt. Han slanker seg, bytter ut brillene med kontaktlinser og fikser seg opp, og opplever at omgivelsene plutselig "ser" ham. Og kanskje er det også håp for Rino til slutt ....